Økonomisk rot
-
Ikke lenge etter at jeg postet et innlegg om økonomiske problemer i bla Manchester United dukker det opp en ny sak på Dagbladet sine hjemmesider. Southampton blir tvunget ned i League One. Claus Lundekvams gamle klubb kan om de er heldige bli trukket 10 poeng denne sesongen, og hvis de er uheldige blir de trukket 10 poeng neste sesong. Grunnen til poengtrekket er det samme som det var med Leeds for et par-tre år tilbake. Økonomien var totalt skakkjørt.
I prinsipp er jeg i mot at avgjørelser blant de høye herrer i dress og slips skal avgjøre opp/nedrykk og generelt tabellsituasjonen. Men når det kommer til økonmiske skakkjørte klubber tror jeg det er eneste måte å få de til å skjønne alvoret. Det kan også være greit for klubbene, da de nesten helt sikkert får minst et par sesonger i de litt lavere divisjonene. Det som er positivt med å spille der er at de kan bruke tid på å bygge opp klubben og laget fra bånn igjen. De kan satse mer på egenproduserte spillere, og dermed spare store penger på overgangssummer. Men overgangssummene er ikke det som er den største utgiften til en klubb, det er lønningene. Det er disse som må holdes nede, og det bør være mulig i litt lavere divisjoner. Selvfølgelig er ikke inntektspotensiale det samme i League One som i Championship, men jeg tror ikke det er så stor forskjell. Se f.eks på Leeds, de har beholdt supporterne sine på tross av nedrykket, og det er supporterne som er de mest trofaste kundene.
Desverre blir sikkert ikke dette den siste klubben som lider denne skjebnen, men jeg tror det er den eneste måten å ordne opp i rotet på når det har kommet så langt som det har i disse klubbene. Men på lang sikt er FIFA, UEFA, FA osv nødt til å gjøre noe for å hindre pengegaloppen i fotballen, for bobla kommer til å sprekke til slutt!
Hans
Leave a Comment
April 29, 2009 at 09:30
Uten å si noe sikkert, så tror jeg kanskje at mindre klubber, som Leeds og Southampton har lettere for å bli straffet, enn pengemaskiner som Manchester United. Et annet poeng er kanskje at United ikke var en gjeldstygnet klubb før noen hårete amerikanere gav dem kjempegjeld. Særlig i tilfellet med Leeds, var det en styreformann som slukte nitten esker med Lykkepiller, før han satte klubben i en situasjon som gjorde at de måtte kvalifisere seg til CL i minst 4 år fremover, ved å bruke penger de ikke hadde. Leeds hadde økonomiproblemer mens de var i Premier League, men ble ikke da trukket fordi de enda var en “storklubb” (Les: Tottenham)
Dersom United skulle rykke ned, selvsagt ville de bli trukket i Poeng.
May 4, 2009 at 11:23
Hver gang jeg har sett dette skje, altså at klubb som spilte i verdens største fotballiga for rundt 5 år siden, nå spiller i league 1, altså det 3 nivået i engelsk fotball, sitter jeg igjen med samme følelsen: Har disse klubbene like dårlige revisorer som jeg ville vært? Eller er det bare alt for mye å bruke penger på?
Helt seriøst. Ta for eksempel Southampton. Spiller hjemmekampene sine på St Mary’s. En stadion som tar hva, 32 000 tilskuere? Noe som må dra millioner til klubben ukentlig. Supportereffekter, penger fra engelske FA etc kommer jo også i tillegg. Har fotballspillere blitt så grådige at de for en hver pris skal ha mest mulig penger for å spille? Og på southampton, spille møkkafotball! Hvor mange av spillerne blir med ned i league one nå, og godtar å gå ned i lønning. De som spiller for sporten og klubben, ikke for pengene.
Jeg er helt enig Hans, fotball er blitt et pengeimperium, der det ikke lengre handler om sporten og klubbfølelsen, men om hvem som betaler best. Sitter med et indre håp nå om at det er flere spillere som Kakà der ute, som sa nei til City uansett hvilken lønning. Spillere med lojalitet og interitet, & ikke med dollartegn i øynene..
Jørgen
May 4, 2009 at 12:05
Ja, jeg også har mange ganger lurt på hvordan det er mulig å skakkjøre klubber så totalt økonomisk. For det første, så er det et under at klubber som drar 30 000+ klarer det (Leeds, Southampton) med tanke på at billettprisene er relativt høye. Og når de i tilegg pumper ut supporterutstyr og andre ting som går rett tilbake i klubbkassa kan man lure.
Men noe som også er et under er hvordan de får lov!
Også er det spillerne da. Det er jo helt tydelig at klubbtilhørighet, og lojalitet er et fremmedord for veldig mange fotballspillere i dagens fotball. Penger styrer alt. I Kakà sitt tilfelle så skal det vel sies at han tjener relativt greit der han er, og at han derfor valgte å bli i en klubb som kan vinne noe i hans levetid som fotball. Men generelt er det penger som styrer spillernes klubbvalg. Det er noen få spillere som enda ikke har fått dollarsyken, men det blir ferre og ferre av de også.
Hans