Skriver denne saken etter å ha vært på Lerkendal og sett Rosenborg-Odd. Rosenborg-Odd var for meg en frustrerende kamp, både på grunn av at Rosenborg spilte dårlig, og fordi jeg mener Terje Hauge hadde en heller laber dag på jobb. Jeg trengte ikke noe repriser for å se at Rosenborg ble snytt for et par soleklare straffespark. Det minnet mer om fribryting enn fotball da Odd forsvarte eget mål, og at Hauge ikke så dette er helt ufattelig. Jeg har forøvrig streifet kjapt gjennom høydepunktene fra de andre kampene og kan lese at både Vålerenga, Start og Sandefjord er missfornøyd med dommeravgjørelser i denne runden av Tippeligaen.

Dere som har lest innlegget mitt om videodømming vet mitt syn på dommerne, men jeg kan kort gjenta det. De har en vanskelig jobb, og gjør som regel mindre feil enn utespillerne, men når jeg ser de feilene Terje Hauge gjør i dag så har jeg nesten ikke lyst til å forsvare dommerne lenger. Det skal sies at jeg ikke er 100% nøytral i denne sammenhengen, men jeg tror stort sett alle kan være enig i at Rosenborg ble snytt for minst et soleklart straffespark denne kvelden. All ære til Odd, de spilte en god kamp, og Rosenborg spilte en ganske skuffende kamp, men det er ikke det jeg skal skrive om nå. Det jeg skal skrive om er holding i feltet, og dommernes håndheving av regelverket. Når Hauge ikke blåser straffe på f.eks situasjonen der en Odd-forsvarer har magetak på Iversen, når skal det blåses straffe i forbindelse med holding da? Til sammenlikning kan det jo nevnes at Iversen hadde en lignende holding på en Odd-spiller etterpå, og da var Hauge oppe med fløyta med en gang og blåste frispark. For meg virker det som at det forsvarende laget har lov til nesten alt, mens det angripende ikke kan røre motspillerne omtrent. Det gjelder ikke bare denne kampen, det gjelder veldig mange kamper.

Foto: Alexander Ottesen

Og mens fribryterdommer Hauge ikke blåste straffe på Lerkendal, blåste baskettdommer Svein-Erik Edvardsen straffe for noe som for meg ser ut som ingen ting på Color Line Stadion i Aalesund. Nå er forøvrig Edvardsen et kapittel for seg selv hva gjelder dømming i norsk fotball, og det er jo ikke første gangen han har gjort en kjempeblemme, men det er en annen diskusjon. Det jeg vil fram til her er at regelverket håndheves så vidt forskjellig. Fra uke til uke varierer det fra at så godt som alt er lov, til at ingen ting er lov. Jeg skjønner godt at dommerne ikke kan få med seg alt, men når det gjelder denne armbruken i 16-meteren er det største problemet faktisk at dommerne ikke klarer å håndheve regelverket overhodet. For det første kan hver enkelt dommer variere fra kamp til kamp, eller i verste fall fra omgang til omgang. Og når hver dommer variere så mye, hvordan i all verden skal da dommerne klare å holde en lik linje på dette?

Den enkleste løsningen å få bukt med det på må jo være å ta alt, og da mener jeg absolutt alt. Det ville blitt noen parodier av noen fotballkamper i en periode, men spillerne ville etter noen kamper justert seg, og ting hadde blitt mer normale igjen. Men da kommer selvfølgelig problemet med Europacupene inn i bildet, både for dommere og klubber.

Pr dags dato er dette en av de største utfordringene dommerne har, og de er helt nødt til å gjøre noe med det, slik at det er til å leve med for alle. Alle skjønner at det er vanskelig for dommeren å få med seg alt, men poenget mitt er at alle dommerne skal dømme så likt som mulig, og håndheve regelverket så likt som mulig. Selvfølgelig er det vanskelig, men det er sikkert mulig å løse problemet. I det minste forbedre det, for sånn dømmingen framstår i dag er den nesten håpløs. Det er så store forskjeller at det bare blir komisk. På kort sikt må dommerne rett og slett komme nærmere hverandre, og finne en passende linje som alle dømmer etter. At det fortsatt vil være litt forskjell sier seg selv, de er jo mennesker de også, men forskjellene bør være mindre enn de er i dag. Det tror jeg er mulig å oppnå, og det tror jeg nok dommerne innerst inne ønsker også, det vil jo tross alt gjøre hverdagen deres enklere.

Hans