Foto: Tracy O

Jeg leser på VG sine sider at Brann må slanke trener-teamet, og derfor kvitter seg med spillerutvikleren sin. For en fantastisk kortsiktig løsning tenker jeg. Hvis du ønsker å spare penger burde ikke dette være riktig mann å kvitte seg med. På kort sikt kan det sikkert lønne seg. Men på lang sikt da? Det kan da umulig være en god løsning?

Finanskrisen har jo slått til i Tippeligaen for fullt. Det kan nesten se ut til at den rammer fotballen hardere enn samfunnet ellers til tider. I avisene kan jeg lese mindre og mindre om finanskrisen i nyhetssidene. Mens i sportssidene derimot, der flyter det over av krisestoff. Jeg leste et sted at Norge var det kapitaliserte landet i verden som hadde taklet krisen best, og fått merke det minst på kroppen. Men det gjelder tydeligvis ikke rundt om på norske Tippeligastadioner. Uke etter uke kommer det saker om at spillere må kutte lønninger, klubber må låne penger for å betale lønn osv. Det ser aldri ut til å ta slutt. Personlig er jeg ikke så sikker på om det er finanskrisen som har nådd fotballen. Jeg tror bare det er den berømte ”bobla” som har sprukket. I mange år har prisnivået på norske spillere vært kunstig høyt. Spillerlønningene har vært alt for høye, og det har vært en enorm interesse rundt Tippeligaen. En dag måtte jo oppgangstidene i norsk fotball snu. Og den dagen kom altså en eller annen gang i vinter. Jeg har ingen nøyaktig dato, men en gang i vinter var det. Ringvirkningene merkes enda, og kommer til å merkes til sesongslutt, og kanskje lenger. Men nøyaktig hvor lenge kan ikke jeg bedømme. Til det er mine økonomikunnskaper, og ferdigheter som spåmann for dårlige.

Men tilbake til saken om Brann. Klubben sier at det er andre personer i trener-teamet som har overtatt oppgavene spillerutvikleren hadde. Og det er en ting, men det var vel en grunn til at han ble ansatt? Det var vel en plan at han skulle utvikle spillere vil jeg tro. Nok en gang viser etter min mening norske klubber svakheter når det gjelder spillerutvikling. Spillerutvikling må da være det viktigste området å satse på når økonomien er dårlig? Få fram egenproduserte spillere som ikke krever latterlig høye årslønner. Spillere som ikke koster 10 millioner i overgangssum. Spillere som vil blø for drakta og setter klubben foran seg selv. Og ikke minst. Spillere som publikum liker. For det er jo et faktum at publikum verdsetter lokale og trofaste spillere mer enn en innkjøpt middelmådighet. Det er bedre at middelmådigheten er lokal og har framtida foran seg, enn at han er 34 år og kommer fra Latvia. Vålerenga har skjønt det, og satser på unge spillere. De tenker langsiktig. Selv om det fortsatt er spillere der som begynner å bli veldig rutinerte, så er det en god blanding mellom ungt og gammelt. På Lerkendal har de også gjennomført et generasjonsskifte. Men de har ikke like mange norske spillere. Det er mange unge spillere, men litt for få nordmenn etter min smak. Grunnen til at trønderne ikke har like mange nordmenn som under glansdagene er at prisnivået har vært for høyt. Prisen har ikke stått i stil med kvaliteten. Lillestrøm har også satset mye på ungt i år. Delvis fordi økonomien har tvingt dem til det, og delvis fordi Henning Berg sin filosofi går på å få fram unge spillere. Så det finnes håp, men da må ikke klubbene kaste spillerutviklerne sine på dør. Da må det satses på å utvikle de unge spillerne.

Vil til slutt ta med at Rosenborg sitt juniorlag denne helga spiller turnering i Nederland. Og Resultatene til nå må sies å være akseptable. Seier mot Real Madrid og Watford, og tap mot AZ Alkmaar gjør at de mandag spiller semifinale mot Ajax. Dette er en prestisjetung turnering, med høyt nivå og du kan lese mer om den her. Så som sagt, det finnes håp. Vi må bare tørre å tro og satse på det.

Hans

Foto: Alexander Ottesen

Nok en gang går jeg inn å oppdaterer denne posten. Den ser rett og slett ut til å være tidløs. Endelig tar en norsk klubb til vettet og lar dommerens avgjørelse bli stående. Som Frank Grønlund så korrekt sier det, ”det er en uting å stille spørsmål ved dommerens skjønn etter å ha sett situasjonen fra en rekke kameravinkler.” Og som en skjebnens ironi, så går Øverbø av gårde og har en heller dårlig dag på jobb, noe som bare er trist.

Dommefeil er en del av fotballen, og det vil det alltid være. Det er jo litt av sjarmen med fotball det. Hvor ofte kommer du ikke på jobb på mandag og møter din faste diskusjonspartner og snakker om dommeren? Men hva hjelper vel det? Om du bruker hele dagen på å diskutere den feilen dommeren gjorde, blir avgjørelsen forandret da? Nei, akkurat. Men diskusjonen har du uansett.

Dommerens jobb er ikke alltid like lett, og det blir jo bevist på måten tv-kanalene hele tiden gransker dommeravgjørelser. De kan sitte i studio i pausa og diskutere det i 5 minutter uten å komme fram til noe svar, mens dommeren har tiendels sekunder på seg til å finne ut hva han skal gjøre. Prøv å se en fotballkamp og gjør deg opp en mening før reprisen kommer, da har du fortsatt god tid sammenlignet med dommeren. Derfor er det litt rart at disse ”ekspertene” ikke fokuserer mer på det at dommeren har en vanskelig jobb. De skal hele tiden konkludere med om det var rett eller galt å blåse, i stede for å se på hvor vanskelig det var for dommeren å se situasjonen. Jeg sier ikke at de skal forsvare dommerne, men de skal sette folk litt inn i dommerens situasjon. Når de samme ekspertene trenger 10 repriser, og fortsatt ikke kan bestemme seg, da er det sier det litt om hvor vanskelig det er for dommeren ute på banen.

Kritikken dommerne får er enorm, sammenlignet med prestasjonene. Det er veldig mange fotballkamper som blir godt dømt, og generelt gjør dommerne lite feil. Men det er bare det at feilene de gjør blir så skjebnesvangre, og derfor er fallhøyden så utrolig stor. Personlig har jeg stor respekt for at de faktisk gidder å holde på, for sjansen for å bli uthengt og hatet er 95% større enn sjansen for å bli elsket. Derfor håper jeg at media kan endre litt fokus hva gjelder dommere, de er tross alt en av de viktigste brikkene i spillet fotball.

Vil forøvrig også henvise til to saker som jeg har skrevet tidligere som også går på dommerne. Videodømming og armbruk

Hans

Jeg har nesten alltid ledd litt av fotballspillere som klager på tett kampprogram. De store klubbene spiller rundt 80 kamper i løpet av en sesong, og sesongen varer fra slutten av august til slutten av mai. I løpet av ca 9 måneder spilles det altså 80 kamper. Det blir ca 10 kamper i måneden, og 2-3 kamper i uka. Og dette er uten landskamper. Ja det er et tett program, men her vil jeg sammenligne litt med ishockey. Hvis vi tar for oss NHL som er den beste ligaen i verden, med de samme tilrettelagte forholdene og mulighetene som de største fotballigaene i verden. Der spilles det 82 kamper i grunnspillet, som varer fra september til slutten av april. Etter det kommer sluttspillet, og for å gå hele veien der må du gjennom 20-30 kamper til. Da er vi på over 100 kamper i løpet av en sesong som er omtrent like lang som fotballsesongen (sluttspillet er ferdig i juni). I NHL er det ingen som klager på tett kampprogram. Det er en del av det å spille for et av de største lagene å spille så mange kamper. Det skal rett og slett være slitsomt å bli best, og det er ingen lette veier til suksess, kun hardt arbeid. Nå skal det selvfølgelig nevnes at en hockeykamp varer i 60 minutter, men det er 60 minutter effektiv spilletid. Jeg tviler på at det er noe særlig over 80 minutter effektiv spilletid i fotball, og  fotball har ikke like fysisk spill som ishockey.

Så klart er det vanskelig å sammenligne to idretter som egentlig er så ulike, men jeg har spilt både ishockey og fotball selv, og merket at belastningen av å spille en hockeykamp og en fotballkamp er omtrent den samme.

Det er mange ting som spiller inn på hvor lang tid det tar for kroppen å restituere. Reise, søvn, kosthold osv, men hvis du ønsker å være en del av de beste må man gjennom det. Min teori er at hvis managere, trenere og spillere hadde brukt litt mindre energi på å henge seg opp i et tett kampprogram, og heller jobbe med noe de får gjort noe med hadde det ikke vært et problem. For det er det det er for mange av dem, et problem. Personlig hadde jeg bare sett på det som en utfordring. Man driver jo med fotball for å spille kamper, gjør man ikke?

Hans

Ikke det at så mange hadde forventet det heller kanskje, men forventningene var vel litt mer enn 3 poeng på 7 kamper og jumboplass på tabellen. Nå skal ikke jeg bry meg så mye om poengfangsten, men etter nok et nederlag mot Brann ser det ikke direkte lyst ut. Hvem kan glemme hysteriet på Åråsen i fjor, da Tom Nordlie ledet laget? Da var det krisestemning og det hele endte med at Nordlie tok sin hatt og gikk. Den gang hadde Lillestrøm faktisk en bedre start enn i år, men i år er det ingen krisestemning i det hele tatt. Heldigvis. Kanskje har klubben funnet den treneren de virkelig vil ha? Det kan være det, men det kan også være at finanskrisen tvinger klubben til å tenke litt mer langsiktig og ikke bare sparke Berg, som da sikkert får en kjempe fallskjerm. Jeg går ut i fra at det er det første.

Langsiktig tankegang er noe som har vært total mangelvare i norsk fotball de siste årene. Trener har blitt sparket over en lav sko, og det er spesielt i det største klubbene at gjennomtrekket av trenere har vært størst. Men de siste års resultater har vist at det er klubbene som har tenkt langsiktig som har hatt størst suksess. Stabæk med Jönsson brukte et par år på å bygge seg opp igjen, og kronet det hele med et seriegull. Brann lot Mons Ivar Mjelde få styre skuta, selv om skuta var innom noen skjær i sjøen på veien så ga det gevinst til slutt. Også Vålerenga under Rekdal lyktes med samme oppskrift. Men når motgangen har kommet året etter har trenerne kommet og gått.

I årets Tippeliga ser ikke Lillestrøm ut som et stort lag pr. dags dato. Men det skal vel nevnes at Berg sine menn har slitt med skader, og at de har vært litt uheldige. For hvis Lillestrøm virkelig lar Berg jobbe og utvikle laget slik han vil, kan Lillestrøm bli et topplag om få år. Det handler bare om kontuinitet. Så selv om det ser mørkt ut for Sportsklubben nå, så er det bare et skritt på veien. Kanskje de lærte noe av fjoråret? For de ser ikke ut til å ha det like travelt med å kaste treneren i år, snarere tvert i mot. Vi har sluppet uttalelser som ”Berg har full tilitt” osv. Et sikkert tegn på at trenerens fremtid vurderes er nemlig en uttalelse fra styreformannen om at treneren har styrets fulle tilitt. Fra den uttalelsen pleier det å gå 1-2 serierunder før treneren må se seg om etter ny jobb.

Kontuinitet er det viktigste av alt i fotball. Og endelig ser det ut til at de største klubbene i landet har begynt å skjønne det. For norsk fotball trenger noen store klubber som hvert år kjemper om topplasseringene. Rosenborg ser utrolig sterke ut i år, det samme gjør Molde, selv om de gikk på en smell i helga. Og begge disse lagene har nå jobbet kontinuerlig i minst et par år.

Hans