Nei, det er ikke Vålerenga, Lyn eller Norge jeg tenker på. For i dag kunne det se ut til at det var Rosenborg som hadde hjemmekamp. Vålerenga, som alle andre, ligger lavt og prøver å bryte ned Rosenborg, i stedet for og angripe. ”Angrep er det beste forsvar” har jeg lært. I dag så det ikke ut til at Martin Andresen og Vålerenga har fått den samme lærdommen. Fra mitt ståsted, i VG-nedre (bak målet), så det ut til at det kun var Rosenborg som var interessert i å angripe. Hvis man ser bort i fra noen få kontringer fra Vålerenga da selvfølgelig.

Burde Andresen og Vålerenga gått ut anderledes mor Rosenborg?

Men når skal de andre lagene lære at det ikke går å forsvare seg til seier mot Rosenborg? For det har til nå ikke fungert for noen. Ikke en gang i andre forsøk klarte Vålerenga det. Og et spørsmål til. Hva i all verden er det som får Vålerenga til å være så defensive på sin egen hjemmebane? Når de for en gangs skyld får hele Klanen på kamp. Jeg sier ikke at de skal kaste alt i angrep. Men det må da være lov å håpe på litt mer enn noen kontringer nå og da. For det var stort sett det Vålerenga hadde å by på. I det store og hele kjørte Rosenborg kampen, og det var fullt fortjent med overtidsmålet. Rettferdigheten seiret. Rosenborg ville vinne, mens Vålerenga ikke ville tape. Det var veldig enkelt å se. Eller, var det kanskje bare det at bohemene ikke maktet? For Rosenborg stod for nok en maktdemonstrasjon. Trønderne ser bare sterkere og sterkere ut. Og hvis ingen stopper dem snart ser jeg ikke bort i fra at de går ubeseiret gjennom sesongen. Så sterke er Rosenborg i dag. De er rett og slett ustoppelige, og så lenge Hamrèn klarer å holde spillerne på jorda blir de nær sagt umulige og slå. Det har de jo bevist de 16 første serierundene.

Men tilbake til måten andre lag møter Rosenborg på. Hva får en trener til å tro at de skal greie å forsvare seg til minst et poeng mot et lag som for det første knapt nok slipper inn mål, og for det andre bøtter inn mål i den andre enden? Jeg har lyst til å bruke et sitat av gode gamle Nils Arne Eggen, fra hans tid som Rosenborgtrener. ”Det er ikke lurt å gå ut defensivt mot oss på Lerkendal, vet du. Det er som å sende Salman Rushdie på sykkeltur i Teheran.” Eneste forandringen jeg kunne gjort, var å fjerne Lerkendal fra sitatet. For det ser jo håpløst ut å forsvare seg mot Rosenborg uansett, hjemme eller borte. Til slutt bryter de jo bare gjennom forsvarsmuren. Per i dag er det kanskje det Rosenborg er aller best på. Å bryte gjennom en forsvarsmur. Det er i grunnen ikke så rart de er så gode til det heller, for de har fått trening på det i 16 serierunder nå. Eller, jeg skal gi Molde litt honnør for å periodevis prøve noe annet i 16. mai kampen. Men bortsett fra det har Rosenborg spilt 15 kamper der de har trent på å spille seg gjennom etablert forsvar. Da er det ikke rart de er gode på det heller.

Uten at jeg har noe som helst grunnlag for å sette meg inn i en Tippeliga-treners situasjon. Så tror jeg vel det at jeg ville vurdert å prøve noe annet enn å forsvare meg mot Rosenborg. Jeg hadde syntes det hadde vært verdt et forsøk. Gå ut med høyt press, og stresse dem tidlig. Overaske dem rett og slett. Kanskje til og med fått 1-0. Og etter 1-0 ville jeg ikke lagt om med det samme, men heller prøvd og fortsette i samme spor. For hadde Vålerenga turt å satse litt mer, kunne de fort fått 2-0, og da hadde det blitt mye vanskeligere for Hamrèns menn. Da hadde de vært i en veldig uvant situasjon. Og det er kanskje det som må til for og stoppe Rosenborg i år? Rett og slett overaske dem, og sette de i en uvant situasjon. For sånn det er nå, blir de satt i en veldig kjent situasjon kamp etter kamp. Noe jeg ikke akkurat tror er Rosenborg i mot. For de mestrer den situasjonen bare bedre og bedre. Og selvtilitten i den situasjonen blir bare høyere og høyere. Spillerne til Rosenborg vet i dag at de til slutt vil klare å bryte ned motstanderen. Det ser vertfall sånn ut. Nå mener ikke jeg at det skal spilles med høyt press og at alt skal kastes i angrep i 90 minutter. Men at det hadde vært noe å prøve vertfall de første 10 minuttene er jeg overbevist om.

Men nå vet ikke jeg om det hadde vært noen suksessoppskrift å gå ut på noen annen måte enn det nesten alle har gjort til nå heller. Fordi det har vi ingen fasit på. Det eneste jeg vil fram til er at jeg tror det hadde vært verdt et forsøk. Nå er det bevist at det alle har prøvd på, som i bunn og grunn er det samme, ikke fungerer. Da er det på tide å prøve noe annet. Hva har Rosenborgs motstandere å tape på det? I verste fall en styggere målforskjell. I beste fall vil de klare å frarøve Rosenborg tre poeng. Eller, vi har jo faktisk en fasit, om ikke annet en skisse til en fasit. Jeg nevnte 16. mai-kampen. Der gikk Molde på banen for å prøve å score mål, og prøve og vinne kampen. Det er vel kanskje ingen som har vært nærmere å greie det enn Molde var i den kampen?

Nei, nå får det være nok ”tips” til andre lags trenere. Personlig er jeg bare glad det er som det er. Jeg holder jo med Rosenborg. Og du verden så deilig det er om dagen, noe Hamrèn også syntes. Det er som Esten O. Sæter skriver, rett og slett vakkert.

Troillan på topp.

Hans