Foto: Hans Svellet

Jeg håper du fant det første innlegget i denne serien på 4 interessant, og at du derfor vender tilbake til del 2. Hvis du ikke har lest del 1, finner du den her. I mitt forrige innlegg tok jeg for meg litt historisk bakgrunn. I dette skal jeg gå litt mer inn på hva casuals faktisk er. Mange har sikkert lest en del om det, og noen vet helt sikkert mer enn meg. Men jeg prøver her å sammenfatte det, slik at flest mulig kan få en forståelse.

Veldig kort kan man oppsumere det med at det er menn, som kler seg i dyremerkeklær, og møtes for å sloss. Men det visste du helt sikkert fra før, for det er stort sett den forklaringen media har gitt. Så jeg tenkte jeg skulle prøve å gå litt dypere inn på det. Casualsmiljøet består av menn, fortrinnsvis yngre, men du finner også personer i 30-40 årsalderen. Det første jeg tenkte jeg skulle se litt på var hvorfor folk oppsøker disse miljøene. De siste årene har klubbene pumpet ut supporterartikkler i stor stil. I dag så har en veldig stor del av stadion drakt og skjerf+++ på seg når de er på kamp. Tidligere var det bare de mest hardbarkede supporterne som brukte supporterutstyr, mens det nå er nesten alle. På grunn av at supporterutstyret og supporterkulturen ble gjort veldig komersiell føler mange at dette er noe de vil ta avstand fra. De oppsøker alternative supporterkulturer. I England er det da stort sett casualsmiljøene som er alternative. Mens i Europa forøvrig er det både casuals- og ultrasgrupper. Hva ultras er skal jeg komme nærmere inn på i et senere innlegg. Men jeg kan kort nevne det med det samme. Ultras er i utgangspunktet ikke voldelige grupperinger. Tilbake til casuals. Som jeg nevnte føler mange et behov for å ta avstand fra den kommersielle fotballen, og da er dette miljøet et alternativ. I sin artikkelserie hos Dagbladet gir Nina Reim et godt inntrykk av det norske miljøet. Og hun trekker også fram at vi lever i et veldig sikkert samfunn, med få naturlige farer. Nesten alle disse farene er elliminert, og hun trekker fram casualskulturen som en motreasksjon på dette.

I den samme artikkelen, og også mange andre steder blir det trekt frem at de som er med på dette søker et kick. De er ute etter det adrenalinkicket det å sloss gir. Det kan sammenlignes litt med ekstremsport. I stede for basehopping, elvepadling og lignende aktiviteter velger disse menneskene å sloss. Og disse slosskampene er ofte avtalt. Casuals opptrer i grupper som i miljøet kalles ”firmaer.” Disse firmaene har et navn og er knyttet til et fotballag. Mange tror nok at de som er knyttet til casualsmiljøet ikke er interessert i fotball. Men det er feil. Stort sett er casuals like interessert i fotball som alle andre supportere, men i tilegg til å gå på kamp så har de sin egen kamp før eller etter den på banen. Selvfølgelig finner man noen i dette miljøet som ikke er veldig fotballinteressert, men stort sett bryr casuals seg også om det som skjer på banen.

Når vi er inne på det som skiller casuals ut fra andre som bare går på kamp uten supporterutstyr. Nemlig slossing. Disse slosskampene, er som jeg tidligere har nevnt, ofte avtalt. De finner ofte sted på øde og folketomme steder, og det er veldig sjelden at en tredjepart blir blandet inn. Men det finnes selvfølgelig unntak. Noen ganger bare støter grupperingene tilfeldig på hverandre, og da kan de likegodt brake sammen på en t-banestasjon eller i ei gate midt inne i byen. Det har også skjedd flere ganger at et firma har stormet et annet firma sin pub. Når det skjer så ender det som regel med at puben er rassert, og sånn sett har casuals påført utenforstående skade. Men det er ikke bare materiell skade som er påført utenforstående. I kampens hete kan personer som egentlig ikke har noe med det å gjøre bli blandet inn. Det siste eksempelet på dette i Norge var når Vålerenga møtte Fredrikstad til kamp 16.mai. Da kom ingen utenforstående til skade, men det var veldig nært.

Hvorfor er han så opptatt av disse utenforstående, tenker kanskje du nå. Jo, det er fordi casuals har noen regler de prøver å følge;

• Ikke sloss med ”juletrær,” eller andre utenforstående (juletrær= supportere med drakt, skjerf osv)
• Ikke sparke noen som ligger nede.
• Ikke kaste gjenstander mot hverandre (glass, steiner osv), da dette er feigt.
• Ikke snakke høyt om miljøet de selv er en del av.

Det er altså reglene de prøver å følge. Men i kampens hete skjer det at reglene brytes. Den nevnte hendelsen på Torshov i Oslo er jo et eksempel. På ISKO Boys sine sider kan man også lese om hendelser der det har vært kasting av gjenstander osv. Hvis man søker litt på google og youtube kan man også finne bilder og filmer der man ser at personer blir sparket mens de ligger nede. Så reglene er der, men i kampens hete er det selvfølgelig ikke like enkelt å følge dem.

Mange tror casuals, eller fotballpøbler om du vil, stort sett er ‘’sosiale utskudd.” Men det kan tilbakevises med det samme. I disse grupperingene finner man alle typer menn. Alt fra ‘’sosiale utskudd” til høyt utdannede personer med gode jobber, stasjonsvogn og familie. Det er nok mange som har intrykk av at casuals er litt feil skrudd sammen, og at noe feiler dem. Og jeg forstår godt at mange har det inntrykket. For hos den gjennomsnittlige borger er ikke det å avtale og møtes for å sloss ”normalt.” Personene i disse miljøene kan være veldig oppegående på alle måter, og som sagt kommer de fra alle samfunnslag. Men det som skiller dem ut fra resten er det at de møtes for å sloss. De oppnår et adrenalinkick ved det. I stedet for å hoppe i fallskjerm for å få et kick, så sloss de.

Til slutt i denne artikkelen vil jeg gå litt inn på premissene denne kulturen lever under. De som er med i firmaene, de vet hva det går ut på. Det er ikke sånn at de ikke er klar for å ”danse” litt, (danse=sloss). Når de går til det avtalte møtestedet er de klar over risikoen, og de er 100% med på det. De gjør det av egen fri vilje. Og det virker det som om de fleste har fått med seg gjennom media. Jeg sammenlignet det tidligere litt med ekstremsport, og jeg syntes det er en god sammenligning. Men det kan også til dels sammenlignes med kampsport. Den største forskjellen er at kampsport har dommere. Og det er denne forskjellen jeg tror er veldig vesentlig. Tidligere nevnte jeg at mange i dette miljøet ville ta avstand fra kommersialiseringen innen fotballen. Og denne kommersialiseringen har ført til veldig mye stramme regler og strenge vakter. Dermed tror ikke jeg at kampsport er noe som er løsningen for casuals. De ønsker ikke at noen skal stå å dømme det de holder på med. For dem er det også viktig at organiseringen ikke er så stram. Litt av poenget er jo at dette ikke skal organiseres og planlegges ned til minste detalj. Det nærmeste de kommer organisering og planlegging er avtalingen av møtested og tid. Som siste punkt vil jeg trekke fram det å ha følelsen av å stå sammen med noen. Du vet at du har alltid har folk som støtter deg og hjelper deg. Det å gjøre noe felles, og stå side ved side i tykt og tynt er en god følelse. Og jeg tror en casual får denne følelsen ved å være med i et firma.

Jeg håper du fant dette inlegget interessant, og kanskje litt lærerikt. Men jeg er åpen for tilbakemeldinger, og håper du tar deg tid til å kommentere. Dette er altså det andre innlegget i en serie på fire, og jeg håper du kommer tilbake og leser neste innlegg også.

Hans

Kilder: Dagbladet , Wikipedia, ISKO Boys

Første innlegg – Historie

Tredje innlegg – Casuals i Norge

Fjerde innlegg – Ultras, Causlals, Politi, Klubber