Etter å ha streifet gjennom diverse nettsider i dag kom jeg over denne saken. Liverpools reservekeeper Charles Intadje er veldig forståelig erklært uønsket i klubben. Keeperen skal ha oppført seg upassende under 20-årsmarkeringen av Hillsborough tragedien, og manager Benitez er forbannet. Sånne hendelser får meg til å lure på hva mannen gjør i klubben i utgangspunktet, og jeg lurer enda mer på hva klubbtilhørighet betyr for han. Når du spiller i Liverpool bør du ha fått med deg hva denne hendelsen har betydd for klubben og supporterne, og om du ikke har fått det med deg tidligere bør det gå opp et lys for deg når 28.000 mennesker møter opp for å markere hendelsen. Det er over halvparten av alle som er på kamp på Anfield, og det er i arbeidstiden. Forøvrig vet nok ikke Intadje hva arbeidstid er i utgangspunktet i og med at han er fotballspiller, men det er en annen sak. Hva får deg til å gjøre noe sånn? Det har forøvrig ikke så mye å si om det var personen ved siden av som fortalte en vits eller hva det var. Du gjør det bare ikke i den sammenhengen. For meg tyder dette på at denne keeperen ikke har fått med seg noe som helst i løpet av tiden han har vært på Anfield, og han kan ikke ha veldig mye tilhørighet og følelse for klubben han representerer. Å spille for Liverpool bør etter mitt syn være en ære, og da er denne type oppførsel svært upassende. Ikke minst er det totalt mangel på respekt ovenfor de pårørende som mistet sine kjære denne dagen. Det hadde vært like upassende om han hadde gjort dette i en begravelse eller en annen type minnesmarkering, men i og med at han spiller for Liverpool blir det ekstra upassende å opptre sånn i denne sammenhengen.

Men nå er det nok om dette enkelttilfelle, det gjør meg bare kvalm å skrive om det. Det jeg vil skrive om er klubbtilhørighet, eller rettere sagt, mangel på klubbtilhørighet. Hendelsen jeg har trukket fram er bare en av mange tilfeller. Vi har jo i Norge den siste uka hatt et annet tilfelle som viser mangel på lojalitet og klubbtilhørighet, og det jeg snakker om er Marek Sapara. Slovaken som spiller for Rosenborg å har gjort dette siden 2006 har gått ut i media og fortalt at han ikke vil forlenge kontrakten med Rosenborg. Han ønsker seg nye utfordringer sier han. For det første vil jeg nevne at han egentlig ikke har mestret utfordringen Rosenborg enda. Høstsesongen 2006 var han stabilt god, og var en veldig viktig årsak til at seriegullet havnet på Lerkendal, men etter dette har han vært veldig ustabil. Innledningen på årets sesong har vært bra, og han har til og med fått æren av å bære kapteinsbinnet i en kamp, men han har fortsatt mer å bevise på Lerkendal før han er aktuell for en større klubb enn Rosenborg. Problemet mitt er ikke at han ønsker nye utfordringer, for når han kom visste jeg at han alltid ville ønske seg til en større liga. Problemet mitt er at han ikke kan skrive ny kontrakt med klubben, slik at klubben får igjen en akseptabel sum for han, og ikke minst at dette blir et medieoppslag er problemet mitt. Når du får tillit som kaptein må du ha vist gode holdninger også utenfor banen, og det bør være en ære å spille med dette binnet. Rosenborg har også gitt han muligheten til å vise seg fram i Europa, og det var de som ga han muligheten til å komme til et bedre utstillingsvindu enn den Slovakiske serien. Alle disse tingene burde tilsammen ha gitt spilleren så mye at han følte en viss tilhørighet og lojalitet ovenfor klubben,vertfall nok til at han skrev under en ny kontrakt så klubben fikk litt igjen for han. Men det er ikke tilfelle, og man kan ikke forvente noe som helst av sånne type spillere. De er kun ute etter å tjene gode penger, og å utnytte klubben de kommer til slik at de kan komme til en annen klubb som gir han enda mer penger. Etter min mening bør Sapara plasseres på tribunen til han skriver ny kontrakt, selv om det kanskje vil svekke laget på kort sikt. En spiller som ikke ønsker å være i klubben og som driter i om klubben får noe igjen for han burde ikke få muligheten til å spille fotball. Han har faktisk uttalt at han elsker Rosenborg, men jeg må si jeg mangler bevis på det. Hvis han elsker Rosenborg så høyt som han gir uttrykk for så skjønner jeg ikke hvorfor han vil bort i utgangspunktet, og jeg skjønner vertfall ikke at han da ikke ønsker å gi noe tilbake til klubben. Nå ble det veldig mye om Sapara, som bare er et av veldig mange eksempler, men han er et godt eksempel.

Et eksempel på en type spillere som det er alt for mange av. Spillere som kun er ute etter egen gevinst, og innerst inne blåser i hvordan det går med laget og klubben ellers, så lenge de kommer opp og fram.

Hans