Penger er makt
-
Enda en engelsk storklubb står nå på randen av oppkjøp. En amerikaner skal visstnok være 750 aksjer unna å heie Arsenal. I dag eies veldig mange klubber av enkeltpersoner, og det er med veldig varierende resultat. Chelsea har med ny eier etablert seg som en toppklubb i England etter at pengene strømmet inn i klubben. Manchester United har blitt påført en gigantisk gjeld på grunn av oppkjøpet, og i Liverpool har det ikke akkurat vært harmonisk stemning etter oppkjøpet. De lyseblå i Manchester har også fått veldig mye penger å rutte med, men resultatene har ikke blitt veldig mye bedre av den grunn.
Som sagt er det veldig varierende resultater etter at rike personer kjøper opp klubber, men det som generelt sett er en gjenganger er kortsiktig tankegang og egoisme. Et skrekkeksempel er Queens Park Rangers. I løpet av den inneværende sesongen har klubben skiftet trener flere ganger, og spillerne varer omtrent like lenge. På toppen av det hele leverer eieren en liste til manageren over hvem som skal spille neste kamp. For meg er det totalt uforståelig at spillerne, og ikke minst manageren kan leve med det. Jeg kan nevne mange klubber som har gått fra dårlig til verre etter at nye eiere har tatt over, og jeg kan nevne flere klubber som har hatt positiv utvikling av at enkeltpersoner har tatt over. Desverre dekker det første alternativet flere enn det andre. Egoismen blandt eierne kan fort ødelegge veldig mye. For meg ser det ut som om maktsyken har tatt totalt over for enkelte, og at fotballklubben de eier bare er et leketøy. Og hvis det er noe en fotballklubb ikke er, så er det et personlig leketøy. En fotballklubb er allemannseie, på godt og vondt. Selv om de som kommer på kamp uke etter uke ikke på papiret eier klubben, er det de som har bygget alt en fotballklubb er. Fotball er for veldig mange mye, mye mer enn det som skjer på banen. Det er historie, sjel og tradisjon. Og disse tre tingene er noe det ser ut til å bli mindre og mindre av i fotball. Snart er det bare penger.
Men tilbake til den kortsiktige tankegangen. Bruk og kast tankegangen som er i ferd med å ødelegge klima på jorda vår er på full vei inn i fotballen. Managerene kommer og går like ofte som jeg skifter sokker, og spillere kommer og går like ofte som jeg skifter underbukser. Langsiktig tankegang er totalt fraværende mange steder, og resultatene blir deretter. Hvis jeg holder meg til England er det ganske tydelig hva som fungerer og ikke. De fire store klubbene har hatt en ganske stabil og langsiktig tankegang og resultatene har vært deretter. Like bak de fire store finner vi Aston Villa og Everton, og de har latt managerne få tid til å jobbe og bygge sitt eget lag. Jeg tror ikke det tar mange år før disse på alvor utfordrer de aller største. Så kan man gå til motsatt ende av tabellen og finne minst et skrekkeksempel. Newcastle har etter at Sir Bobby Robson ble sparket for 6-7 år siden hatt minst 10 managere, og et større gjennomtrekk av spillere enn en 100 år gammel låve. Hvert år forventes det mye mer enn det som er realistisk, og skuffelsene har vært veldig mange. Denne sesongen er bare en bekreftelse på ellendig ledelse gjennom mange år. Jeg er Newcastlesupporter, og på en måte har klubben bare godt av et nedrykk. Da kan man få ryddet opp i både spillerstall og ikke minst på kontorene på St. James’ Park. Begynne fra bånn og arbeide seg sakte men sikkert oppover igjen. Men jeg redd for at det ikke skjer. Jeg er redd desperasjonen tar totalt overhånd, og hvis resultatene ikke skulle komme fra første spark på ballen neste sesong vil veien ut stadionportene på St. James’ være kort for manageren. Newcastle er bare et av mange eksempler, og det kommer bare til å bli fler.
Jeg skulle gjerne kommet med noen løsninger på problemet, men jeg har ingen gode forslag jeg tror ville fungert. Så lenge noen klubber klarer å omsette penger til suksess vil de andre fortsette å prøve. For uansett hva man ønsker og prøver å tro, vet man innerst inne at i dagens fotball er penger alt. Tradisjon, historie og sjel kommer langt bak i køen på prioriteringslista til eierne. Og hva supporterne mener? Det bryr de seg ikke om i det hele tatt, til det vet de for lite om fotball.
Men jeg vil gjerne vite din mening!!
Hans
Leave a Comment
May 3, 2009 at 12:11
Nøden lærer naken kvinne å spinne, sies det. Tror nok det kommer til å skje en del i fotballen framover. Livreima må strammes, og kanskje kommer lønningene til å stupe. Da må kanskje også de store finne løsninger som ligner de man har brukt i de lavere divisjoner.
Exeter City, som jo også har samme banenavn som ditt favorittlag, var på veg ut av det hele da de rykka ned i Conference for noen år siden. Eierene hadde drevet med noe muffens, og klubben ble reddet av Exeter City Supporters Trust.
De har reddet klubben, og i går ble de klare for League one, etter å ha gått rett gjennom League two. Faktisk leste jeg et sted at da de spilte siste og avgjørende kamp i går, stilte de med sju spillere som også spilte playoffinalen i fjor. Ikke bare det, det er bare betalt penger for en spiller.
Peterborough United er et annet eksempel. To opprykk på to sesonger, med et lag bestående av spillere som er rekruttert i de lavere regioner av britisk fotball og sønnen til Alex Ferguson, Darren, som manager. I begge disse tilfellene har altså spillerstallen blitt så mye bedre på et år.
Jeg følger med der nede i kjelleren fordi jeg synes de store får nok oppmerksomhet, og de økonomiske realitetene er på veg oppover i divisjonene. Sist var det Sothampton som røyk, både sportslig og økonomisk.
Dette med Supporters trusts er blitt løsningen for flere og flere nedover i systemet. Kanskje skal det noen konkurser til for at vi skal få hovedfokus på sporten igjen. Det som er helt klart er at det er de feite lønningene og griske aksjeeiere som tar rotta på Premiere League-klubbene, trur je da.
May 3, 2009 at 14:27
Ja, supporters trust er en løsning som har fungert i lavere divisjoner, og det har jo vært snakk om noe lignende i Liverpool. Men det store spørsmålet her blir jo hvordan det vil fungere i en stor klubb. Det er det ingen som har svaret på, og det svaret får man ikke før man prøver. Derfor venter jeg i spenning på den største store klubben som satser på dette, og jeg har vel innerst inne troen på at det er noe som vil fungere. Så lenge manageren fortsatt får ta avgjørelsene angående laguttak, og komme med ønsker om spillere som skal kjøpes.
Hans
May 4, 2009 at 12:56
Jeg vil bare minne om at United og Arsenal også har satset på kontinuitet slik som Everton og Villa som du nevner. Også i Liverpool ser det ut som man satser den veien etter at Benitez underskrev en ny kontrakt. Chelsea og City er vel de eneste klare innenfor pengesatsing – storkjøpslag vil jeg kalle dem. Utenom det er jeg enig – det er trist at penger skal overta på den måten. Problemet må løses ved at eierne ikke får lån i den grad de gjør i dag, at gjeld ikke kan settes over på klubben og ved regler innenfor pengebruk, kanskje? Personlig ville jeg like at penger uteble og at man produserte flere spillere selv og evt. byttet på spillere når man skulle gjøre utskiftninger, men mange vil nok være uenig i det.
May 4, 2009 at 13:23
Ja, jeg er klar over at Manchester og Arsenal også har hatt kontuinitet, og beklager at dette ikke kom klart nok fram i min sak. De fire store har satset kontuinitet, men jeg valgte å trekke fram et par klubber like bak de fire store. Villa og Everton har bevist at det er mulig å bygge gode lag uten å gjøre de virkelig store kjøpene. Jeg prøvde for en gangs skyld å se på litt andre lag enn bare de fire store, da disse får mer enn nok oppmerkosmhet fra før.
Hans
May 20, 2009 at 09:10
Interessant tema; synd jeg ikke oppdaget bloggen før i dag. Den er bokmerket
Jeg tror ikke nødvendigvis pengene er det viktigste en eier tilfører, men årsaken til at eierne er rike er ofte viktig. Evnen til strategisk tenkning, evnen til å legge planer osv.
Historien er fulle av lag som har fått kortsiktig suksess, men som potensielt kan bruke mange, mange år på å komme tilbake. Roma og Lazio er gode eksempler på det. Men de vant noe i den korte perioden, så det bør inn i regnestykket. Parma er et annet eksempel, men Parma hadde aldri vært i nærheten av den suksessen de hadde om det ikke hadde vært for Tanzi-familiens penger.
Mitt eget lag Fiorentina ville nok slitt mer for å komme tilbake til CL-spill fra Serie C2-spill om det ikke var Della Valles pengesekk, men viktigere enn pengesekken hans har planleggingen og ikke-spilleransettelsene vært. Pantaleo Corvino er etter min mening verdt mer enn forferdelig mange millioner i overgangsbudsjett. Det er Della Valles plan, ikke lommebok, som gjør at Fiorentina kan ta 3. plassen i år. Sju år etter at man ble degradert til fjerdedivisjon.
May 22, 2009 at 04:02
Vegard: Hyggelig at du finner bloggen interessant:)
Du har noen veldig gode poenger her, og selvfølgelig kan ofte en nye eier føre med seg positive sider. Men personlig tror jeg det er like mange negative. Penger har desverre blit alt i dagens fotball, og det syntes jeg er synd. Skal til slutt si at jeg ikke vet alt for mye om italienske forhold hva gjelder eier/pengesiden. Men takker for spennende informasjon.
Hans