Da er det igjen duket for ny helg med Premier League, og det som skjer i toppen interesserer meg fint lite. Jeg registrerer at Manchester United har slitt den siste tiden, men ikke kom her å kall det motgang. Motgang er ikke noe som kommer en sesong, motgang er når du sesong etter sesong sliter og det føles som om alt går i mot. Jeg registrerer også at Liverpool er med å kjemper om gullet, men jeg syntes ikke synd på de om de ikke skulle vinne i år. De har vel ikke akkurat hatt en gedigen motgang de heller. Etter det jeg har skjønt har de sanket titler jevnt og trutt, og det at de ikke har vunnet serien på ganske mange år tyder jo bare på at de ikke er gode nok. Det er en større prestasjon å vinne Premier League enn Champions League. I serien må det presteres jevnt og trutt uke etter uke, 9 måneder i strekk. I Europa derimot spiller du hver fjortende dag stort sett, og der er det en god pause rundt jul, og i begynnelsen av det nye året. Det vil da si, at du kan ha en formsvikt på 2-3 måneder uten at det påvirker sluttresultatet i Europacupen. En 2-3 måneders formsvikt i ligaen er det samme som å si at du ikke vil vinne ligaen. Å vinne Premier League med en formsvikt på over en måned er rett og slett klin umulig. Så jeg vil ikke si jeg føler med noen av de to klubbers supportere i det hele tatt. Bortskjemte drittunger er vel en passende beskrivelse med tanke på disse lags titelfangster de siste 10-20 årene. Men nå har jeg skrevet ALT for mye om disse to klubbene, og skal derfor dreie meg over på noe, for meg, langt mer interessant.

Bunnstriden. Det er ingen plasseringer på tabellen som får frem flere følelser enn en plassering under streken. Personlig er jeg Newcastlesupporter, og det er godt over 50 år siden forrige titel på St.James’ Park. 50 år, da er du inne på noe som kan kalles motgang. De har vært nærme både ligagull og et par FA-cup triumfer, men det har aldri holdt hele veien. Alikevel, Newcastle har pr. dags dato det tredje høyeste tilskuersnittet i Premier League. Så godt som 50 000 mennesker kommer hver fjortende dag inn stadionportene på St. James’ for å støtte klubben de elsker så høyt. Det er ikke veldig mange andre klubber som har et høyere antall supportere med seg på bortekampene, og det er kanskje en annen klubb som har supportere som synger høyere. Newcastle blir utrolig nok regnet som en stor fotballklubb. Og det etter over 50 år uten titler. Hvordan har det seg? Jo, det må ha noe med det antallet som følger klubben å gjøre. Jeg mener det hadde vært en katastrofe om Newcastle skulle rykke ned. Og jeg tørr ikke tenke på hva slags følelser det hadde satt i sving der oppe i nord. Nå har Alan Shearer tatt over managerstolen for å prøve å redde klubben. I utgangspunktet var ikke dette noe han ønsket å gjøre før på et senere tidspunkt, men han følte han måtte hjelpe klubben, og tok det derfor på seg. Mannen er en Gud der oppe, og for de som tror han skulle tape status om Newcastle skulle rykke ned, så må dere tro om igjen. Han vil for alltid være elsket, og husket for sine fantastiske mål og rekorder.

Men over til bunnstriden som helhet. Det er vel i dag ca halvparten av lagene i Premier League som kan rykke ned. Altså er det utrolig jevnt. Vinner du en kamp kan du klatre 4-5 plasser med litt flaks, men det hjelper ikke mye når du helga etter taper og er under streken igjen. Bunnstriden er en berg og dalbane i følelser, og den dagen det blir klart om du holder deg oppe, eller rykker ned, blir enten den beste, eller den verste i ditt liv. Den følelsen man får etter å ha slitt hele sesongen, og ligget under streken i store deler av den, for så å sikre seg plassen i siste serierunde er helt enorm. Det er ingen ting som er bedre. Man har sett mange ville feiringer etter at et ligagull er sikret, men det å feire å ha sikret kontrakten er mye villere. Følelsene er så mye sterkere. Hele sesongen har du forberedt deg på å rykke ned, men så holder du deg oppe alikevel, det finnes ikke noe bedre. Til sammenlikning har man når man er i toppen hele året forberedt seg på gullfeiringen, og det blir liksom bare en slags bekreftelse på noe du vet fra før. For noen klubber er det å beholde plassen høyst uventet og dermed blir den spontane gleden så mye større. Og det er den gleden som får frem de sterkeste følelsene.

Derfor er og blir bunnstriden mye mer følelsesladet enn striden om seriegullet. Dere som holder med Manchester United, Liverpool eller noen av de andre topplagene aner ikke hva dette handler om, og dere kan derfor bare gi faen i å kommentere dette. Ja, det er stort å vinne ligaen, men jeg skal love dere, at den dagen det kjempes om å beholde plassen, det er den dagen følelsene virkelig kommer frem.

Hans