Foto: Tracy O

Jeg leser på VG sine sider at Brann må slanke trener-teamet, og derfor kvitter seg med spillerutvikleren sin. For en fantastisk kortsiktig løsning tenker jeg. Hvis du ønsker å spare penger burde ikke dette være riktig mann å kvitte seg med. På kort sikt kan det sikkert lønne seg. Men på lang sikt da? Det kan da umulig være en god løsning?

Finanskrisen har jo slått til i Tippeligaen for fullt. Det kan nesten se ut til at den rammer fotballen hardere enn samfunnet ellers til tider. I avisene kan jeg lese mindre og mindre om finanskrisen i nyhetssidene. Mens i sportssidene derimot, der flyter det over av krisestoff. Jeg leste et sted at Norge var det kapitaliserte landet i verden som hadde taklet krisen best, og fått merke det minst på kroppen. Men det gjelder tydeligvis ikke rundt om på norske Tippeligastadioner. Uke etter uke kommer det saker om at spillere må kutte lønninger, klubber må låne penger for å betale lønn osv. Det ser aldri ut til å ta slutt. Personlig er jeg ikke så sikker på om det er finanskrisen som har nådd fotballen. Jeg tror bare det er den berømte ”bobla” som har sprukket. I mange år har prisnivået på norske spillere vært kunstig høyt. Spillerlønningene har vært alt for høye, og det har vært en enorm interesse rundt Tippeligaen. En dag måtte jo oppgangstidene i norsk fotball snu. Og den dagen kom altså en eller annen gang i vinter. Jeg har ingen nøyaktig dato, men en gang i vinter var det. Ringvirkningene merkes enda, og kommer til å merkes til sesongslutt, og kanskje lenger. Men nøyaktig hvor lenge kan ikke jeg bedømme. Til det er mine økonomikunnskaper, og ferdigheter som spåmann for dårlige.

Men tilbake til saken om Brann. Klubben sier at det er andre personer i trener-teamet som har overtatt oppgavene spillerutvikleren hadde. Og det er en ting, men det var vel en grunn til at han ble ansatt? Det var vel en plan at han skulle utvikle spillere vil jeg tro. Nok en gang viser etter min mening norske klubber svakheter når det gjelder spillerutvikling. Spillerutvikling må da være det viktigste området å satse på når økonomien er dårlig? Få fram egenproduserte spillere som ikke krever latterlig høye årslønner. Spillere som ikke koster 10 millioner i overgangssum. Spillere som vil blø for drakta og setter klubben foran seg selv. Og ikke minst. Spillere som publikum liker. For det er jo et faktum at publikum verdsetter lokale og trofaste spillere mer enn en innkjøpt middelmådighet. Det er bedre at middelmådigheten er lokal og har framtida foran seg, enn at han er 34 år og kommer fra Latvia. Vålerenga har skjønt det, og satser på unge spillere. De tenker langsiktig. Selv om det fortsatt er spillere der som begynner å bli veldig rutinerte, så er det en god blanding mellom ungt og gammelt. På Lerkendal har de også gjennomført et generasjonsskifte. Men de har ikke like mange norske spillere. Det er mange unge spillere, men litt for få nordmenn etter min smak. Grunnen til at trønderne ikke har like mange nordmenn som under glansdagene er at prisnivået har vært for høyt. Prisen har ikke stått i stil med kvaliteten. Lillestrøm har også satset mye på ungt i år. Delvis fordi økonomien har tvingt dem til det, og delvis fordi Henning Berg sin filosofi går på å få fram unge spillere. Så det finnes håp, men da må ikke klubbene kaste spillerutviklerne sine på dør. Da må det satses på å utvikle de unge spillerne.

Vil til slutt ta med at Rosenborg sitt juniorlag denne helga spiller turnering i Nederland. Og Resultatene til nå må sies å være akseptable. Seier mot Real Madrid og Watford, og tap mot AZ Alkmaar gjør at de mandag spiller semifinale mot Ajax. Dette er en prestisjetung turnering, med høyt nivå og du kan lese mer om den her. Så som sagt, det finnes håp. Vi må bare tørre å tro og satse på det.

Hans