Foto: Tracy O

Jeg leser på VG sine sider at Brann må slanke trener-teamet, og derfor kvitter seg med spillerutvikleren sin. For en fantastisk kortsiktig løsning tenker jeg. Hvis du ønsker å spare penger burde ikke dette være riktig mann å kvitte seg med. På kort sikt kan det sikkert lønne seg. Men på lang sikt da? Det kan da umulig være en god løsning?

Finanskrisen har jo slått til i Tippeligaen for fullt. Det kan nesten se ut til at den rammer fotballen hardere enn samfunnet ellers til tider. I avisene kan jeg lese mindre og mindre om finanskrisen i nyhetssidene. Mens i sportssidene derimot, der flyter det over av krisestoff. Jeg leste et sted at Norge var det kapitaliserte landet i verden som hadde taklet krisen best, og fått merke det minst på kroppen. Men det gjelder tydeligvis ikke rundt om på norske Tippeligastadioner. Uke etter uke kommer det saker om at spillere må kutte lønninger, klubber må låne penger for å betale lønn osv. Det ser aldri ut til å ta slutt. Personlig er jeg ikke så sikker på om det er finanskrisen som har nådd fotballen. Jeg tror bare det er den berømte ”bobla” som har sprukket. I mange år har prisnivået på norske spillere vært kunstig høyt. Spillerlønningene har vært alt for høye, og det har vært en enorm interesse rundt Tippeligaen. En dag måtte jo oppgangstidene i norsk fotball snu. Og den dagen kom altså en eller annen gang i vinter. Jeg har ingen nøyaktig dato, men en gang i vinter var det. Ringvirkningene merkes enda, og kommer til å merkes til sesongslutt, og kanskje lenger. Men nøyaktig hvor lenge kan ikke jeg bedømme. Til det er mine økonomikunnskaper, og ferdigheter som spåmann for dårlige.

Men tilbake til saken om Brann. Klubben sier at det er andre personer i trener-teamet som har overtatt oppgavene spillerutvikleren hadde. Og det er en ting, men det var vel en grunn til at han ble ansatt? Det var vel en plan at han skulle utvikle spillere vil jeg tro. Nok en gang viser etter min mening norske klubber svakheter når det gjelder spillerutvikling. Spillerutvikling må da være det viktigste området å satse på når økonomien er dårlig? Få fram egenproduserte spillere som ikke krever latterlig høye årslønner. Spillere som ikke koster 10 millioner i overgangssum. Spillere som vil blø for drakta og setter klubben foran seg selv. Og ikke minst. Spillere som publikum liker. For det er jo et faktum at publikum verdsetter lokale og trofaste spillere mer enn en innkjøpt middelmådighet. Det er bedre at middelmådigheten er lokal og har framtida foran seg, enn at han er 34 år og kommer fra Latvia. Vålerenga har skjønt det, og satser på unge spillere. De tenker langsiktig. Selv om det fortsatt er spillere der som begynner å bli veldig rutinerte, så er det en god blanding mellom ungt og gammelt. På Lerkendal har de også gjennomført et generasjonsskifte. Men de har ikke like mange norske spillere. Det er mange unge spillere, men litt for få nordmenn etter min smak. Grunnen til at trønderne ikke har like mange nordmenn som under glansdagene er at prisnivået har vært for høyt. Prisen har ikke stått i stil med kvaliteten. Lillestrøm har også satset mye på ungt i år. Delvis fordi økonomien har tvingt dem til det, og delvis fordi Henning Berg sin filosofi går på å få fram unge spillere. Så det finnes håp, men da må ikke klubbene kaste spillerutviklerne sine på dør. Da må det satses på å utvikle de unge spillerne.

Vil til slutt ta med at Rosenborg sitt juniorlag denne helga spiller turnering i Nederland. Og Resultatene til nå må sies å være akseptable. Seier mot Real Madrid og Watford, og tap mot AZ Alkmaar gjør at de mandag spiller semifinale mot Ajax. Dette er en prestisjetung turnering, med høyt nivå og du kan lese mer om den her. Så som sagt, det finnes håp. Vi må bare tørre å tro og satse på det.

Hans

Foto: Hans Svellet

Jeg har tidligere kommentert casuals-miljøet i Norge, og nå ser det ut til at jeg må gjøre det igjen. Bergens Tidene har ”gått til krig” mot Casuals i Norge, og spesielt i Bergen. De har diskutert saken og kommet fram til at de nå ikke skal beskytte disse pøblene lenger. Fra nå kommer de ikke til å sladde bildene av dem, og de kommer også til å offentliggjøre navn. Det kan rett og slett se ut til at de har gjort det til sin hjertesak å bekjempe dette miljøet. For meg kan det se ut til at BT tar loven i egne hender og utøver litt sheriffvirksomhet fra sine kontorer.

Bekjempe casualsmiljøet ja. Selvfølgelig har man litt makt når man har et opplag på 80 000, og jeg vil tro over 100 000 lesere hver dag. Men hvis avisen virkelig vil bekjempe dette miljøet tror jeg ikke veien å gå er den de har svingt inn på nå. Media i Norge generelt har brukt veldig mye spalteplass på å dekke casualsmiljøet. Og så fort det skjer noe i miljøet så blir det store saker av det. Det siste store mediekjøret kom i forbindelse med Vålerenga-Brann i Oslo, men også etter gårsdagens kamp mellom Vålerenga og Fredrikstad har man kunnet lese om bråk. Nå skal det sies at de ikke vet helt sikkert om det var casuals som braket sammen i Oslo i går. Men media går ut i fra det virker det som. Så hva er det som gjør, sånn jeg ser det, et så lite problem så stort? Jeg har ingen konkrete tall foran meg, men har lest et sted at man tror det er 50-70 i miljøet i Bergen. I Oslo er det kanskje opp mot 100 i miljøet rundt Vålerenga. Det er de eneste grupperingene av en viss størrelse i Norge, men det finnes flere mindre miljøer. 70 personer av i alt 18 000 som er på Brann Stadion. For meg ser ikke det ut som et STORT problem.

Selvfølgelig skal media dekke hendelser som skjer i bebygde strøk, der tilfeldig forbipasserende kan bli vitne til bråket. Men meg bekjent har det enda ikke vært et møte mellom to casualsgrupperinger der ”vanlige supportere” eller tilfeldig forbipasserende har kommet til skade. Trine Eilertsen, sjefsredaktør i BT skriver følgende;

<<Dere kaller dere casuals – kanskje i stolthet over at i hvert fall én engelsk glose har klart å feste seg – vi kaller dere fotballpøbler. For det er jo pøbelstreker dere driver med, pøbelstreker for voksne, som dessverre kan være farlige for den som tilfeldig skulle befinne seg i nærheten. Det kan være vanlige, friske fotballtilhengere, det kan være familier på vei til Stadion, det kan være hvem som helst som er på feil sted, til feil tid.>>

Til nå har det enda ikke vært farlig for noen andre enn de innblanede meg bekjent, og de er veldig klar over risikoen på forhånd. Jeg går ut i fra at de som ikke ønsker å være med på moroa trekker seg unna. For det er ikke sånn at disse pøblene, som Eilertsen kaller dem, kommer til å brake sammen rett utenfor stadionmurene på Brann Stadion. Og de kommer hvertfall ikke til å brake sammen inne på stadion. Stort sett har møtene mellom grupperingene funnet sted på ganske folketomme steder. Selv om de møttes ved Carl Berner i april, så var det fortsatt ikke veldig mange andre personer i nærheten. Og den gangen var det heller ingen tilfeldig forbipasserende som ble innblandet. Så det å si at casuals kan ramme tilfeldig forbipassernde og ”vanlige supportere” er bare en påstand uten fotfeste i virkeligheten.

Det er også bemerkelsesverdig at Eilertsen sitter på kontoret sitt og ser ned på dette miljøet. For meg ser det ut til at hun gir uttrykk for at de som er med på dette er personer som lider av en psykisk lidelse. <<Mange sliter med ulike problemer og komplekser i livet sitt, og det må de få gjøre – men kan ikke vi få slippe å bli en del av akkurat det dere sliter med, hva det enn måtte være?>> Hvilken bakgrunnsinformasjon har Eilertsen til å kunne skrive dette? Har hun foretatt en undersøkelse av alle som er med i miljøet, eller har hun bare bestemt seg for at disse personene må være syke? Selvfølgelig er ikke casuals som alle andre. Men det er da mange andre som har spesielle interesser som ikke blir stemplet som syke. Disse interessene er kanskje ikke like voldelige, men de kan være like spesielle.

-Men kan vi slippe å få bli en del av det dere sliter med, hva det enn måtte være, skriver Eilertsen. Ja, hadde det vært opp til casualsene selv hadde alle andre sluppet å bli en del av det. Men da må også media slutte å lage så store saker av det. Det er media som gir alle andre innsyn i hva de driver med. Hvis media ikke hadde brukt så enormt mye ressurser og spalteplass på det, så hadde ikke alle andre fått vite det. For meg ser det ut til at det er media som prøver å gi alle andre muligheten til å ta del i det. Personlig hadde ikke jeg fått vite så mye om disse miljøene om det ikke hadde vært for at avisene og tv-kanalene hadde brukt så mye tid på det.

Til slutt vil jeg bare se litt på middelet Bergens Tidene, med Eilertsen i spissen har tenkt å bruke for å bekjempe casuals. De skal altså offentliggjøre bilder av de innblanede, og kanskje også navn. Jeg vil tro at de nå kommer til å bruke enda mer tid og ressurser på å prøve å følge miljøet. Og da vil de også bruke mer spalteplass i avisen sin. Fra før har media brukt i overkant mye ressurser på dette problemet. Store overskrifter, og bred dekning av at 40-50 personer sloss i forbindelse med en fotballkamp som har 18.000 tilskuere. Da står ikke mediedekningen i stil med problemet. Desto mer tid og plass BT, og andre aviser bruker på å dekke dette. Desto større kommer rekruteringen til å være. Folk fatter interesse for det media skriver om, og hvis media ikke hadde skrevet om det i det hele tatt, så hadde ikke folk fattet interessen.

Så til Bergens Tidene og Trine Eilertsen. Hvis dere virkelig ønsker å bekjempe dette problemet, så må dere forandre fremgangsmåte. I stede for å bruke enda mer tid og ressurser på saken, så slutt å skriv om det. Ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt. Jobb for å få med resten av medie-Norge på det samme, og la politiet jobbe i fred. Det må da finnes saker som er av større allmenn interesse å få innsyn i?

Hans

Du kan også finne kommentarer om denne saken på

www.fotballblogg.no

Snorre Valen

Filip Rygg

Knut Johannessen