Foto: Alexander Ottesen

Ja, jeg holder med Rosenborg. Og ja, Sapara har vært god i år. Men hva skal Rosenborg med en spiller som stort sett hver gang han uttaler seg i media ønsker seg bort fra Trondheim. I dag tok han også på seg oppgaven og si at Alexander Tettey er skuffet, uten at Tettey selv har sagt noe om det. Selvfølgelig kan ha gitt uttrykk for det i garderoben, men uansett. Som jeg har sagt før styres alt i fotball av penger. Og heldigvis har Rosenborg ganske greit med penger. Eller, de har vertfall verdier som enkelt kan gjøres om til penger.

I og med at Rosenborg sitter som eier av disse verdiene, så er det Rosenborg som bestemmer hvor mye de er verdt for dem. Denne gang har de sagt at Alexander Tettey for dem er verdt 40 millioner kroner. De sa også i vinter at Marek Sapara for dem er verdt mer enn 30 millioner kroner. Mange kan mene at trønderne krever for høye summer for spillerne sine. Men sånn jeg ser det krever Rosenborg bare det de mener spilleren er verdt for dem selv. Rosenborg ønsker å være et lag som presterer bra i Europa, og da må klubben ta konsekvensen av det med å ha spillere som kan klare det. Og klubben må være tøff nok til og tørre og si nei til et bud de mener er for lave. Det er sånn fotballverden fungerer. Hva alle andre mener kan ikke Hamrèn, Hoftun og Skutle bry seg om. Jobben dems er å få Rosenborg til å bli et bedre fotballag, ikke gjøre utenlandske klubber, forståsegpåere og andre til lags hele tiden. Hadde de gjort alle til lags, hadde de ikke gjort jobben sin. For da hadde ikke Rosenborg blitt et bedre fotballag.

Men tilbake til Sapara. Han har gitt uttrykk for at han har høyere tanker for sin egen fotballkarriere enn norsk Tippeliga. Og det er greit. Mannen skal ha all ære for å ha opptrådt proffesjonelt i hele vårsesongen, og spilt bra. Selv om jeg personlig ikke syntes oppførselen hans i vinter var spesielt proffesjonell, så kan jeg klare å glemme det. I det store og det hele har Sapara gjort en god jobb for Rosenborg. Til tider har det vært varierende, men han har vist takter som tyder på at han kan prøve seg i en større liga. Som overskriften sier, så håper jeg personlig at Sapara er spilleren som forsvinner fra Lerkenal i sommer. Hvis en MÅ bort. Aller helst vil jeg jo at alle blir. Men jeg også ser at det berømte budsjettet skal ende så positivt som mulig, eller vertfall så lite negativt som mulig. Om det som skal til er et spillersalg, så skal jeg akseptere det. Så lenge det ikke selges fler enn en spiller. For om Rosenborg ønsker å komme tilbake til det gjeveste selskapet i Europa. Da må flest mulig av de som spiller i Rosenborg i dag, også gjøre det neste år. Trønderne trenger å få tilbake kontuiniteten for å hevde seg igjen. Og da nytter det ikke og selge over halvparten av de faste midtbanespillerne. For i tillegg til Sapara og Tettey er Skjelbreid også et hett salgsobjekt.

Selvfølgelig skjønner jeg at spillerne vil ut i den store verden og se hva de duger til. Men jeg håper bare de vil utforske verden sammen med Rosenborg en stund til, og vise hva Rosenborg duger til. Så mitt ønske, er at Sapara blir solgt. Rosenborg beholder sine lokale yndlinger, og er rustet for Champions League neste år.

Hans

Jeg og mange andre har flere ganger fokusert på talentutvikling i Norge. Grunnen til at jeg har gjort det er enkelt og greit at det har kommet litt for få unge norske spillere som i løpet av få sesonger  blir profiler i Tippeligaen. Selvfølgelig er det noen, men jeg syntes det er for få, og jeg mener forbundet gjør for lite for å oppfordre og utfordre Tippeligaklubbene på dette området. Men i dag var jeg så heldig at jeg fikk en vekker. Mitt syn på norsk fotballs framtid ble plutselig litt lysere. Hva som fikk opp øynene mine? En småguttkamp på Lena Kunstgressbane mellom Skreia og Gran.

Hvor vil han nå, tenker du sikkert, og det skjønner jeg godt. På en måte er det er vel ikke akkurat det mest åpenbare stedet at lyset plutselig tennes. Men på en annen måte, så er det faktisk det mest åpenbare stedet. Stedet jeg selv har spilt fotball i yngre år er et godt sammenligningsgrunnlag. Og at det laget jeg selv spilte smågutt for spilte, med den samme treneren som jeg selv hadde på samme nivå gjør for meg grunnlaget bare enda bedre. I dette innlegget skal jeg ikke ta for meg toppfotballen, men grunnsteinen til toppfotballen – breddefotball. Uten bredden hadde vi ikke fått toppspillerne. Det er i de små klubbene som aktiviserer hundretusner av barn hver uke grunnlaget legges. Og i disse klubbene ser det ut til å ha gått fremover, vertfall i min klubb.

Nå frykter kanskje du at jeg baserer denne saken på bakgrunn av bare en kamp, og da kan jeg berolige deg. Jeg har sett en del kamper i aldersbestemte klasser de siste årene. Ja, faktisk har jeg til og med dømt kamper for 10-12 åringer for bare et par år siden, og jeg tenkte over de samme tingene den gangen som under dagens småguttkamp. Denne ene kampen jeg så i dag bare minnet meg på ting jeg har lagt merke til tidligere.

Dagens yngre fotballspillere er jevnt over MYE bedre fotballspillere enn bare noen år tilbake i tid. Først og fremst teknisk. Jeg husker da jeg selv spilte fotball som 14-åring, og hvilket nivå spillerne på mitt lag jevnt over lå på teknisk. På smågutt den gangen var det en del ting som gikk igjen på de fleste lag. Det var ALLTID minst en stor og sterk midtstopper, og denne midtstopperen var veldig ofte kaptein på laget. Hovedansvaret til denne midtstopperen var å kline til i duellene, og feie den lille raske spissen ut av banen. Når midtstopperen fikk tak i ballen var det å kvitte seg med den så fort som mulig. Og for ikke å dra ut dette mer enn nødvendig, så skal jeg nevne en ting til som var en fast gjenganger. En rask spiss som løp fra alle, og stort sett klarte å få ballen i mål.

Under dagens kamp så jeg noe annet. Jeg så spillere som ikke lot seg stresse av å ha ballen i beina. Spillere som hadde en tanke bak pasningen sin. Spillere som turte å holde på ballen, og som turte å slå de vanskelige pasningene. De gangene disse pasningene ikke nådde fram var det ikke kjeft å få, men heller oppmuntrende ord for å prøve igjen senere. Videre vil jeg trekke fram spillernes evne til å løfte blikket, og spille ballen videre så fort som mulig. Antall sekunder som ballen er i beina til hver spiller er adskillig kortere enn for bare noen år siden. Generelt er teknikken bedre, og en siste ting jeg vil nevne er skuddene. Da jeg var 15 år var det veldig mye enten eller. Man klinte til og håpet det beste. I dag så jeg spillere som visste hva de gjorde, og som visste hvordan de skulle gjøre det.

Tydeligvis har det skjedd ting, og godt er det. Og heldigvis har ting skjedd i de små klubbene, hos de yngste spillerne. For det jeg så i dag er ikke gjort på et år. Det er ferdigheter det tar tid å trene opp, og jo tidligere basisferdighetene er gode, jo tidligere kan man utvikle dette videre og til slutt ende opp med gode fotballspillere. Personlig syntes jeg det ser ut til at trenerne for yngre fotballspillere i dag sitter på bedre kunnskap om teknisk trening. I ung alder er tross alt det viktigste, bortsett fra å ha det moro,  teknisk trening. Å lære basisferdighetene riktig og trene mye på det er uvurderlig. I stede for å bruke hele treningen til å spille på stor bane med to lag så må det trenes teknisk. Det taktiske kommer av seg selv i kampene, og man får nok taktisk trening ettersom man blir eldre.

Ikke missforstå meg, det er fortsatt en stor jobb å gjøre i norsk fotball. Men jeg syntes ikke vi skal bruke alt for mye energi på å sammenligne oss med andre nasjoner. Det vi må bruke energi på i norsk fotball er å konsentrere oss om våre egne barn, og gjøre det vi kan for at forholdende skal ligge så godt til rette som mulig for dem. Selvfølgelig må barna være interessert selv, og ha lyst til å trene på egenhånd. Men når basisferdighetene er tilstede i ung alder er det mer motiverende å drive på egenhånd på løkka. Da kan de bruke tiden på løkka til å videreutvikle ferdighetene dine. I stede for å lære seg å slå en innsidepasning i en alder av 14, kan de trene på å føre ballen, finter og ikke minst skudd. For det som er morsomst å gjøre på løkka er tross alt å finte de andre barna ut av banen, og ikke minst skyte best.

Her er jeg forøvrig veldig spent på deres meninger, da jeg ikke ser alt som er av yngres kamper i landet!

Hans