Foto: Tracy O

Jeg leser på VG sine sider at Brann må slanke trener-teamet, og derfor kvitter seg med spillerutvikleren sin. For en fantastisk kortsiktig løsning tenker jeg. Hvis du ønsker å spare penger burde ikke dette være riktig mann å kvitte seg med. På kort sikt kan det sikkert lønne seg. Men på lang sikt da? Det kan da umulig være en god løsning?

Finanskrisen har jo slått til i Tippeligaen for fullt. Det kan nesten se ut til at den rammer fotballen hardere enn samfunnet ellers til tider. I avisene kan jeg lese mindre og mindre om finanskrisen i nyhetssidene. Mens i sportssidene derimot, der flyter det over av krisestoff. Jeg leste et sted at Norge var det kapitaliserte landet i verden som hadde taklet krisen best, og fått merke det minst på kroppen. Men det gjelder tydeligvis ikke rundt om på norske Tippeligastadioner. Uke etter uke kommer det saker om at spillere må kutte lønninger, klubber må låne penger for å betale lønn osv. Det ser aldri ut til å ta slutt. Personlig er jeg ikke så sikker på om det er finanskrisen som har nådd fotballen. Jeg tror bare det er den berømte ”bobla” som har sprukket. I mange år har prisnivået på norske spillere vært kunstig høyt. Spillerlønningene har vært alt for høye, og det har vært en enorm interesse rundt Tippeligaen. En dag måtte jo oppgangstidene i norsk fotball snu. Og den dagen kom altså en eller annen gang i vinter. Jeg har ingen nøyaktig dato, men en gang i vinter var det. Ringvirkningene merkes enda, og kommer til å merkes til sesongslutt, og kanskje lenger. Men nøyaktig hvor lenge kan ikke jeg bedømme. Til det er mine økonomikunnskaper, og ferdigheter som spåmann for dårlige.

Men tilbake til saken om Brann. Klubben sier at det er andre personer i trener-teamet som har overtatt oppgavene spillerutvikleren hadde. Og det er en ting, men det var vel en grunn til at han ble ansatt? Det var vel en plan at han skulle utvikle spillere vil jeg tro. Nok en gang viser etter min mening norske klubber svakheter når det gjelder spillerutvikling. Spillerutvikling må da være det viktigste området å satse på når økonomien er dårlig? Få fram egenproduserte spillere som ikke krever latterlig høye årslønner. Spillere som ikke koster 10 millioner i overgangssum. Spillere som vil blø for drakta og setter klubben foran seg selv. Og ikke minst. Spillere som publikum liker. For det er jo et faktum at publikum verdsetter lokale og trofaste spillere mer enn en innkjøpt middelmådighet. Det er bedre at middelmådigheten er lokal og har framtida foran seg, enn at han er 34 år og kommer fra Latvia. Vålerenga har skjønt det, og satser på unge spillere. De tenker langsiktig. Selv om det fortsatt er spillere der som begynner å bli veldig rutinerte, så er det en god blanding mellom ungt og gammelt. På Lerkendal har de også gjennomført et generasjonsskifte. Men de har ikke like mange norske spillere. Det er mange unge spillere, men litt for få nordmenn etter min smak. Grunnen til at trønderne ikke har like mange nordmenn som under glansdagene er at prisnivået har vært for høyt. Prisen har ikke stått i stil med kvaliteten. Lillestrøm har også satset mye på ungt i år. Delvis fordi økonomien har tvingt dem til det, og delvis fordi Henning Berg sin filosofi går på å få fram unge spillere. Så det finnes håp, men da må ikke klubbene kaste spillerutviklerne sine på dør. Da må det satses på å utvikle de unge spillerne.

Vil til slutt ta med at Rosenborg sitt juniorlag denne helga spiller turnering i Nederland. Og Resultatene til nå må sies å være akseptable. Seier mot Real Madrid og Watford, og tap mot AZ Alkmaar gjør at de mandag spiller semifinale mot Ajax. Dette er en prestisjetung turnering, med høyt nivå og du kan lese mer om den her. Så som sagt, det finnes håp. Vi må bare tørre å tro og satse på det.

Hans

Ikke det at så mange hadde forventet det heller kanskje, men forventningene var vel litt mer enn 3 poeng på 7 kamper og jumboplass på tabellen. Nå skal ikke jeg bry meg så mye om poengfangsten, men etter nok et nederlag mot Brann ser det ikke direkte lyst ut. Hvem kan glemme hysteriet på Åråsen i fjor, da Tom Nordlie ledet laget? Da var det krisestemning og det hele endte med at Nordlie tok sin hatt og gikk. Den gang hadde Lillestrøm faktisk en bedre start enn i år, men i år er det ingen krisestemning i det hele tatt. Heldigvis. Kanskje har klubben funnet den treneren de virkelig vil ha? Det kan være det, men det kan også være at finanskrisen tvinger klubben til å tenke litt mer langsiktig og ikke bare sparke Berg, som da sikkert får en kjempe fallskjerm. Jeg går ut i fra at det er det første.

Langsiktig tankegang er noe som har vært total mangelvare i norsk fotball de siste årene. Trener har blitt sparket over en lav sko, og det er spesielt i det største klubbene at gjennomtrekket av trenere har vært størst. Men de siste års resultater har vist at det er klubbene som har tenkt langsiktig som har hatt størst suksess. Stabæk med Jönsson brukte et par år på å bygge seg opp igjen, og kronet det hele med et seriegull. Brann lot Mons Ivar Mjelde få styre skuta, selv om skuta var innom noen skjær i sjøen på veien så ga det gevinst til slutt. Også Vålerenga under Rekdal lyktes med samme oppskrift. Men når motgangen har kommet året etter har trenerne kommet og gått.

I årets Tippeliga ser ikke Lillestrøm ut som et stort lag pr. dags dato. Men det skal vel nevnes at Berg sine menn har slitt med skader, og at de har vært litt uheldige. For hvis Lillestrøm virkelig lar Berg jobbe og utvikle laget slik han vil, kan Lillestrøm bli et topplag om få år. Det handler bare om kontuinitet. Så selv om det ser mørkt ut for Sportsklubben nå, så er det bare et skritt på veien. Kanskje de lærte noe av fjoråret? For de ser ikke ut til å ha det like travelt med å kaste treneren i år, snarere tvert i mot. Vi har sluppet uttalelser som ”Berg har full tilitt” osv. Et sikkert tegn på at trenerens fremtid vurderes er nemlig en uttalelse fra styreformannen om at treneren har styrets fulle tilitt. Fra den uttalelsen pleier det å gå 1-2 serierunder før treneren må se seg om etter ny jobb.

Kontuinitet er det viktigste av alt i fotball. Og endelig ser det ut til at de største klubbene i landet har begynt å skjønne det. For norsk fotball trenger noen store klubber som hvert år kjemper om topplasseringene. Rosenborg ser utrolig sterke ut i år, det samme gjør Molde, selv om de gikk på en smell i helga. Og begge disse lagene har nå jobbet kontinuerlig i minst et par år.

Hans

Foto: Hans Svellet

Er hjemme igjen fra en fantastisk fotballkamp. Som Rosenborgsupporter er det lite som er bedre enn å snu 1-0 til 1-2 borte på jernbanestasjonen på Romerike. Men skal ikke utbrodere så alt for mye om selve kampen, den har dere sikkert sett uansett.

Legger merke til at media fokuserer på noe supporterbråk inne i sentrum av Lillestrøm. Personlig var jeg ikke der og fikk med meg hva som skjedde, men det jeg har fått gjenfortalt er at det ble litt bråk på et par utesteder. Forøvrig interessant å lese at politiet kun har innbrakt trøndere, når det sånn jeg har forstått det, var Lillestrømsupportere som startet det. Men som sagt så var jeg ikke der, og skal derfor ikke uttale meg noe mer om det.

Det jeg derimot vil si litt om er måten man som supporter blir behandlet på Åråsen. Jeg kom ikke på kamp med masse supportereffekter, men derimot ei Henry Lloyd jakke og hvite sko. Forøvrig snauklipt for anledningen, og dro også med meg et topinsflagg. Ber jo kanskje litt om å bli ekstra nøye sjekka da, men det finnes da vel grenser? I løpet av kroppsvisitasjonen som tok veldig lang tid, rakk han som sjekka meg både å klå meg i skrittet og mer eller mindre grave meg i rompa. Og da begynner jeg å lure. Er virkelig blussing og annen pyroteknisk aktivitet et så stort problem? Neste gang blir man vel tatt med inn på et rom og kledd naken. Jeg har aldri hatt noen problemer med en kjapp kroppsvisitasjon, men når han som visiterer meg tar balletak på meg, da har det gått for langt.

Fler som har dårlige opplevelser med vaktmannskaper?

Bortsett fra visitasjonen ser det forøvrig ut til at gutta i de signalgulevestene har tatt litt lærdom av fjoråret. Når noen knallskudd ble avfyrt før kamp så forholdt de seg rolig, i stede for å ringe ”SWAT-styrken” sin og masjere inn på tribunen. De lot til å med riving av reklameskilt og ellers ganske utagerende oppførsel passere. I fjor gjorde jo politiet der oppe den ekstremt gode vurderingen å masjere inn på tribunen og hente ut et par personer de mente hadde blusset. Hele greia endte med slagsmål mellom politi og supportere.

Så de har forbedret seg fra i fjor, men har fortsatt en vei å gå. Kunne godt tenke meg å ha balla mi i fred neste gang jeg skal på fotballkamp.

Hans