I denne sammenhengen skal det sies at jeg holder med Newcastle United, og for meg er Owen verdt null og nada. Han har bare kostet klubben er formue, og stort sett gått skadet. Siden 2005 har han spilt 71 kamper, og scoret 26 mål for klubben. Antall mål er faktisk ikke så aller verst, det er verre med antall kamper. Vil tippe at omtrent halvparten av disse 71 kampene er som innbytter også. Men nok statistikk for nå. Da Owen som 17-18 åring slo gjennom for Liverpool var det farten og akselerasjonen som gjorde han til den måltyven han var for de helrøde. Ikke bare løp han fortere enn de fleste, men han timet også løpene perfekt. I sin første hele sesong for Liverpool ble han toppscorer, sammen med to andre forøvrig, men uansett. Den største grunnen til dette var hans enorme fart. For det er det Michael Owen har vist som fotballspiller. Fart. Selvfølgelig har han også gode avslutteregenskaper, men det hjelper ikke hvis han ikke kommer seg i posisjon. Måten Owen kom i posisjon på var ved hjelp av farten sin.

Når Owen vendte hjem til England og Newcastle var jeg som ”Magpie-supporter” ganske fornøyd. Jeg tenkte at et år i Real Madrid, preget av skader ikke kan ha ødelagt han totalt. Han var jo bare midt i 20-årene da han kom til Newcastle, og derfor så jeg ganske lyst på Owens fremtid på St. James’ Park. Men fremtiden ble som kjent ikke lys. Hverken for Owen, eller klubben ellers. Når jeg nå skal se tilbake på Owens tid i Newcastle er det to ting som preger mitt syn. Det er skader og skuffelse. For han har ikke vært skadefri en hel sesong sammenhengende. Kanpt nok en halv. Og med skadet tenker jeg ikke på korte avbrekk. Nei, da mener jeg langtidsskadet. Stort sett er det det han har vært. Når en spiller går skadet over lengre perioder, i Owens tilfelle 3-4 år, så blir man fysisk svakere. Man mister rett og slett litt av fysikken sin. For Owen sin del har det resultert i at hans hovedvåpen er redusert til løskrutt. Mannen har ikke fart lenger. Han løper nok fra Mark Viduka på treningsfeltet, men det skulle til og med jeg gjort. Bortsett fra det er jeg usikker på om han løper fra noen andre.

Så hva er Michael Owen i dag? Personlig mener jeg han er en avdanket stjerne, i en alder av 29 år. Og om Manchester United skal få noe ut av han har de en stor jobb å gjøre med fysikken hans. Heldigvis for Owen sin del vil han helt sikkert få den best tenkelige oppfølging i Manchester. Men er det mulig å finne tilbake til gammel storhet? Personlig tviler jeg. Jeg skal være forsiktig med å avskrive Owen totalt. Han kan jo om ikke annet bli litt samme type som Henke Larsson var for samme klubb en periode. Men er det virkelig det han ønsker? Å være reserveløsning i enkelte kamper i en alder av 29 år? Tydeligvis. Som sagt, jeg skal ikke avskrive han helt. For er det noen som vet å overaske, og lykkes med det, så er det Alex Ferguson. Dette kan være en kjempesignering for alt jeg vet. Og om ikke annet så vil det vertfall ikke koste klubben all verden.

Så kanskje det virkelig er verdt å satse på en ”avdanket” stjerne alikevel? Hvem vet? Han har jo tross alt scoret 200 mål på 411 kamper for klubb- og landslag.

Hans

Men det er vel sånn det har blitt. De største fotballspillerne fotfølges 24 timer i døgnet. Og alt de gjør blir trykket opp i aviser og ukeblader. Jeg har egentlig ikke noe kjempeproblem med at VG ønsker å bruke et par av sidene sine til å rapportere om at Ronaldo møtte Hilton. Men derimot har jeg et problem med at de bruker sportssidene sine på det. Hvis de ikke har noe bedre fotballstoff å komme med, da kan de heller skrive om kvalifiseringen til KM i orientering. Eller hva med å sette et spørsmålstegn ved Ronaldos enorme overgangssum, og ikke minst latterlig høye lønning? Hva med å skrive om de enorme lånene fotballklubbene i verden har? Hva med å skrive om noe som har med fotball å gjøre i det minste? Eller sist, men ikke minst. Hva med å bare drite i å skrive noe som helst? Når nivået på det som kommer i det sportsmagasinet er så lavt, da er det ikke rart at salgstallene er ellendige. Hvis nivået på resten av avisen er like lavt, da skjønner jeg godt at salgstallene snart ikke er eksisterende lenger. Man finner akkurat det samme på internettsidene til avisene, som i papirutgaven. Et lite forslag fra min side er å bruke papirutgaven til litt skikkelig god journalistikk. Med gode artikler, som tar for seg en sak i detalj. Ikke bare det våset som er i de rosa sidene i dag. Men nok kritikk til VG. Kritikken gjelder forøvrig mange andre også, men dagens eksempel er VG.

Platini reagerer på overgangssummene

Kan flere steder lese at UEFA-president, Michel Platini reagerer på overgangssummene i forbindelse med Kakà- og Ronaldohandelen. For å være helt ærlig har jeg litt sansen for franskmannen. Han er konservativ, og har klare meninger. Egentlig er jeg ganske lik han i min oppfatning av mange spørsmål innen fotballen. Blant annet så er han en sterk motstander av videodømming. Men denne gangen er det utspillet hans i forbindelse med Ronaldo-overgangen som er hyggelig lesning. Han ønsker rett og slett å komme opp med et nytt sett regler som skal sørge for et jevnere styrkeforhold mellom klubbene. Og ikke minst ønsker han å sette en stopper for pengegaloppen i fotballen. Det han vil er å få økonomien i fotballen til et mer fornuftig nivå. I en idrett med så mye penger burde det være veldig overkommelig å bygge opp et solid økonomisk fundament for alle klubber i de største ligaene. Det gjelder bare å se på tallene på inntektssiden opp i mot tallene på utgiftssiden. Hvis de på utgiftssiden er høyere enn de på inntektssiden må noe gjøres. Og det som må gjøres er ikke å ta opp et lån. Nei, det som da må gjøres er å enten øke tallene på inntektssiden. Eller mest sansynlig. Redusere tallene på utgiftssiden. Den enkleste måten for det siste er å ha et snev av fornuft når man sender av gårde et bud på en spiller. Og ikke minst bruke kalkulatoren og hodet når man sitter i lønnsforhandlinger med spillere. At klubber som Manchester United, Real Madrid, Liverpool osv sitter med de lånene de gjør er for meg uforståelig. Disse klubbene genererer så mye inntekter at de bure ha et gigantisk overskudd. Men når det kommer til økonomi stiller fotballen i særklasse. Hvis det er et sted følelser og butikk går hånd i hånd, så er det fotballen. For å være helt ærlig tror jeg godt utdannede personer som blir ansatt i økonomiavdelingen til fotballklubber, får angst og indre uro den første dagen i ny jobb, når de ser hvordan ting foregår. Det er jo rett og slett helt sinnsykt at de får holde på som de gjør.

Foto: Anders Vindegg

- Disse overdrevne overgangene skjer hver eneste dag. De representerer en alvorlig trussel for grunntanken om fair play og økonomisk styrkeforhold mellom klubbene i turneringene våre, sier Platini.

Og ja, jeg kan være enig. Litt satt på spissen er det ganske mye sannhet i det han sier. Hvor ofte de siste årene har en liten klubb vært i Europacupfinalen? Eller, hvor mange små klubber har de siste årene i det hele tatt gått videre fra gruppespillet? Veldig få. Nesten ingen i det hele tatt. Når de største klubbene, som sitter med de økonomiske musklene de gjør, byr de summene de gjør i dag, da blir det nesten urettferdig. For en middels stor klubb kan det komme et tilbud på bordet som rett og slett er alt for godt til at de kan takke nei. Og spilleren selv, som har vokst opp i klubben, og har et bankende hjerte for klubben sin. Han kan få tilbud om en lønn som er så stor at han bare ikke kan si nei. Ikke alt kan kjøpes for penger, er et flittig brukt uttrykk. Men i fotballen i dag kan det aller meste kjøpes for nettop penger. Bare du har nok. Et godt eksempel, men i en mye mindre skala er norsk fotball. På 90-tallet var Rosenborg overlegne alle andre når det gjaldt penger. Og en periode fikk Rosenborg de spillerne de ville ha. De la så mye penger på bordet at andre bare måtte takke ja. Disse pengene hadde de på ærlig vis tjent gjennom spill i Champions League. Men at mange oppfattet det som urettferdig, og ikke minst kjedelig, det er fullt forståelig. Og sist men ikke minst. Hvor mange talentfulle norske spillere ble ødelagt av en overgang til Rosenborg? Alt for mange. Om de store klubbene fortsetter som i dag, med å kjøpe opp alle de virkelig gode spillerne. Og ender opp med å plassere alt for mange av dem på benken. Da snyter de ikke bare spilleren selv for muligheten til å spille fotball på toppnivå. De snyter også publikum for muligheten til å oppleve enda flere gode fotballspillere. Kampene mellom de nest beste blir litt kjedeligere av det, og det er tross alt flere kamper mellom de nest beste, enn mellom de beste.

Og når vi er inne på kjedelig. Blir ikke fotballen litt kjedeligere hvis det kun er de samme klubbene som kjemper om topp 8 plasseringene i Champions League hvert år? For meg er litt av sjarmen med fotball at en liten klubb kan hamle opp med de store. I internasjonal fotball i dag skjer ikke dette lenger. I Premier League er de fire store i en klasse for seg selv hvert eneste år. Barcelona og Real Madrid er de eneste som kjemper om gull og sølv hvert år i Spania. Og sånn er det stort sett i alle de store ligaene. De samme storklubbene preger også cupene. Selvfølgelig er det sunt at det er noen faste klubber som kjemper om topplasseringene hvert år. Men jeg tror det også er viktig at det kan komme et overaskelseslag som kan sette skikkelig preg på for eksempel Premier League og Champions League. En reell utfordrer til medaljene i England og semifinaleplass i Champions League for eksempel. Jeg skal være forsiktig med å sammenligne for mye med det som skjedde i Norge på 90-tallet. Men en ting som er sikkert er at interessen etter at Rosenborg mistet tronen har tatt av. Nivået til det beste laget i Norge er nok ikke det samme. Men interessen er enorm. Det jeg vil fram til, er at om interessen for fotball fortsette å øke, eller i det minste holde seg. Så tror jeg at overaskelseslag må lykkes i større grad enn i dag. Forskjellene blir bare større og større, og fortsetter det som i dag vil den en gang bli for stor. Den er nok ikke det enda. Men om utviklingen skulle fortsette som i dag vil forskjellen om 10 år være skremmende stor. Kanskje for stor til at det blir interessant for folk flest?

Hans

Foto: Ryu Voelkel

”Silly-season” er i full gang. Kakà er klar for Real Madrid, og nå har Manchester United også godtatt et bud på Cristiano Ronaldo. Etter all sansynlighet er Ronaldo klar for Real i månedskifte juni/juli. Så, skal avisene fylle sidene sine med nå?

I fjor sommer var det daglig rykter rundt Ronaldo og Real Madrid. Generelt om sommeren er det masse rykter rundt Real Madrid, fordi de har til vane å signere noen virkelig store navn hver eneste sommer. Men nå har de altså sikret seg to av verdens beste fotballspillere allerede før sommeren har satt inn for fullt. Det var i går fotballferien for stort sett alle andre enn Norge og Sverige kom. Og på feriedag nummer en har altså Real sikret seg Kakà, og fått akseptert et bud på Ronaldo. Den klubben som er kjent for å handle dyrest og mest har alt nå gjort unna to gigantkjøp. For gigantkjøp er det. Overgangssummene er latterlig høye, og lønningene det samme. Det som blir spennende å se er om de får så stort sportslig utbytte at det er verdt det. Og ja, det utbytte bør være stort. I fotballverden er det mange klubber som bruker mye penger. Men når det kommer til å handle enkeltspillere er Real i en klasse for seg selv. Så skal det nevnes at de også har et lån som er i en klasse for seg selv. Nå har altså Real handlet spillere for 1,4 milliarder, og har planer om å bruke ytterligere en milliard på spillerkjøp i sommer. Nå ser det også ut til at David Villa er på vei for rundt 400 millioner. Jeg slenger meg på Barcelonas direktør som stiller spørsmålet, hvor kommer pengene fra? Og det kan man lure på. Det er faktisk begrenset hvor mange drakter det er mulig å selge.

Mens aktiviteten i overgangsvinduet ser ut til å bli heller laber her hjemme, ser det ut til at det blir mer hektisk enn noen gang ute i Europa. Finanskrisen ser ikke akkurat ut til å ha rammet fotballen så veldig hardt. Fotballen er bare rammet av en innfeksjon. Og den innfeksjonen ser ut til å bli verre og verre for hvert år. Mans skulle tro at den enorme pengebruken en dag ville ta slutt. Men det ser ikke sånn ut. For hvert år brukes det bare mer og mer penger. Lånene til de store klubbene blir høyere og høyere. Og forskjellen på de store og små blir større og større. I dagens fotball handler rett og slett alt om penger. Har du ikke det, da er du ferdig. Men tilbake til lånene de store klubbene har. Hvordan er det mulig å få lånt så mye penger? Det skal sies at bankene har blitt strengere etter at finanskrisen inntraff. Men de summene mange klubber har i lån er så store at jeg ikke skjønner hvordan bankene kan gå med på det. Som regel krever en bank en form for sikkerhet Og hvis sikkerheten er spillere, da begynner jeg å lure. En fotballspillers verdi kan bare i løpet av to år falle dramatisk. Ellers har vel mange klubber stadion og treningsannlegg som sikkerhet for lånene sine. Kort sagt har de solgt sjela si. Den dagen de ikke klarer å betjene lånene, og bankene fortsetter å kreve, da ryker stadion. Og mister du stadion, da mister du i grunnen inntektsgrunnlaget ditt, og ikke minst sjela di som fotballklubb.

Men tilbake til overskriften min. Hva skal egentlig avisene skrive om nå? Selvfølgelig har de et par Real-overskrifter til å ta av. Men i det store og det hele er de virkelig store sakene alt over. Det kommer helt sikkert til å komme flere store overganger. Og de får sikkert fylt opp avisa si, om ikke annet, så med reklame. Problemet dems er bare det at hovedstadslaget fra Spania nå har tatt fra dem store deler av årets planlagte rykter. Nå er det ikke noe rykte at Ronaldo skal til Real lenger, det er realiteten. Og realtiteten er ikke like spennende som rykter kan det virke som. Det selger vertfall ikke like mange aviser utover sommeren. For etter en stund vil det ikke være noen nyhet lenger, og for avisene er det et problem. Da må de komme opp med noen nye rykter, men jeg har vondt for å tro at det kan bli det samme sirkuset i sommer som det var rundt Ronaldo i fjor.

Foresten. Det siste er ikke sant. For er det noe avisene kan er det å lage drama og sensasjoner. Så jeg venter i spenning på neste sirkus. Kommer gjør det helt sikkert, men det kommer nok ikke på en grusplass nær deg. Til det er sirkusartistene for store.

Hans

Foto: Ryu Voelkel

Det ble Barcelona. Messi, Iniesta og de andre katalanerne tok med seg pokalen hjem fra Roma. Og som nøytral tilskuer var det veldig greit. Endelig lyktes Barcelona med sitt fantastiske pasningsspill mot et veldig godt fotballag. I perioder ble Manchester United rundspilt, og 2-0 var fullt fortjent.

Barcelona vant Champions League 2008/2009. Fullt fortjent var det også. Manchester United var rett og slett sjanseløse i dag. For i dag stemte det for Barcelona. De umulige pasningene, som er mulige i Barcelona traff. Og ikke minst, kanskje den viktigste grunnen til dagens seier. Innsatsen. Personlig hadde jeg ikke trodd at engelskmennene skulle tape på innsats og intensitet. I grunn trodde jeg vel ikke at engelskmennene skulle tape i det hele tatt. Men i de gjorde altså det. Og du verden for en maktdemonstrasjon Barcelona stod for. I dag lekte de seg rett og slett med Manchester United. Det er det lenge siden noen har gjort i Champions League. Jeg fryktet at de kjepphøye Manchestersupporterne jeg kjenner skulle få rett. De sa at intensiteten og agressiviteten til Barca var for dårlig til at de kunne slå ManUtd. At Barcelona bruker for mange pasninger, og for lang tid på å komme seg fremover. I dag gjorde de ikke det. I dag spilte de rett og slett bare ut Fergusons menn. Og de få gangene de mistet ballen, var agressiviteten og innsatsen så høy at de tvingte Manchester til feil. Hele kampen gjennom. Det var ikke Manchester United som hadde en dårlig dag, det var Barcelona som fikk det til å se sånn ut. For i dag beviste spaniolene at det er mulig det de står for. De beviste at deres måte å spille fotball på ikke bare fungerer i hjemlig serie, men også internasjonalt.

Jeg tar av meg hatten, og gratulerer Barcelona. Etter all kritikken er det veldig fortjent.

Hans

Foto: Pizza Pepe

Avisenes nettutgaver renner over av stoff om kveldens Champions League finale. Forståelig nok. For i kveld avgjøres det hvem som er Europas beste fotballag sesongen 2008/09. England mot Spania. Manchester mot Barcelona. Ferguson mot Guardiola. Ronaldo mot Messi. Mancs mot Katelanere, osv. Jeg kan fortsette i det uendelige.

Etter en lang fotballsesong skal det altså avgjøres hvem som vinner en av de jeveste titlene en fotballspiller kan vinne. Jeg skal ikke si all verden, men litt skal jeg si. I kveld vil helter bli født, mens andre mister sin heltestatus. Noen blir gjenfødte helter, mens andre bare fortsetter å være det. I kveld vil mange bli skuffet, og mange vil bli desto gladere. For noen blir det en opptur, mens andre får en nedtur. Drømmer vil gå i oppfyllelse, mens andre drømmer knuses. Kvelden vil bringe hat og kjærlighet. Alt dette bare på grunn av en fotballkamp. Eller, er det bare en fotballkamp? Ja, det er det. Men fotball betyr mye for mange. Derfor er ikke kveldens hendelser ubetydelige. Som Paven så fint sa det, ”av alle uviktige ting i verden, er fotball desidert viktigst.” For fotball er viktig. Det er den idretten i verden med størst oppsluttning, både på utøver- og tilhengersiden. Og akkurat derfor vil verden på mange måter stå stille kl. 20.45 norsk tid i kveld. Fordi interessen er så stor.

Jeg kan ikke love deg en kjempebra fotballkamp spillemessig. Og jeg kan heller ikke love deg en jevn kamp. Men jeg kan love deg følelser. Både på godt og vondt. For fotball er følelser.

Hans

Hele kampen igjennom survet og klaget Ronaldo på dommeren, forøvrig noe som er typisk Ronaldo i de kampene han er svak selv. I perioder var han mer opptatt av å bruke energi på dommeren enn å spille fotball. I går kan Ronaldo rett og slett betegnes som en sutrete 2-åring.

Men det som faktisk er det beste med hele hendelsen, det er at dommeren i etterkant gjør narr av Ronaldo. Og det skal han få lov til. Dommerne må tåle i overkant mye kritikk og drittslenging, og da skal de få lov til å ta igjen. Etter en perfekt kamp har du faktisk lov å være litt ”høy på pæra” og komme med noen små kommentarer. Selvfølgelig er det ikke bare positivt, for dommeren skal være nøytral, men i dette tilfelle var det faktisk greit. Ronaldo har ikke vondt av å få litt pepper tilbake, og egentlig tror jeg ikke han bryr seg om det i det hele tatt. Til det er egoet alt for stort.

I stede for å bruke energi på dommeren, både underveis og etter kampen kunne Ronaldo brukt tid på sitt eget spill. Det er ikke første gangen i år at portugiseren bruker mye krefter på å sutre til dommeren. En del ganger blir han faktisk tatt, men han faller veldig lett i veldig mange situasjoner, og da vinner du ikke veldig mye sympati hos dommerne. For meg er det merkelig at en som i utgangspunktet har så god balanse klarer å falle så lett så ofte.

Skulle ønske Ronaldo kunne kutte ut all sutringa og tøvet, og heller konsentrert seg om å spille fotball. For når han har fokus på å spille fotball er det ingen i verden som er bedre.

Hans

Grunnen til dette er at det er så utrolig mange Manchester United fans rundt meg hele tida, og maset blir så konstant at jeg bare må få blåst ut noen ganger. Det er kanskje ingen i hele verden som er enig med meg, og det er helt greit, men Ronaldo er ikke noe bedre enn Berbatov hva gjelder å slite og blø litt for drakta mener jeg. Nå skal jeg ikke gudedyrke de spillerne som gjør det alt for mye, men det burde gå an å ofre litt noen ganger i året i det minste?

Det er flere grunner til at jeg mener Ronaldo ikke er noe bedre enn Berbatov på en del områder, men det jeg vil er å se om det er mulig å dra av skylappene på noen Man Utd supportere, og endelig få muligheten til å kritisere Ronaldo litt.

For det første, sier alle at Ronaldo er midtbanespiller, og at det derfor er så imponerende med alle målene. I mine øyne skal en midtbanespiller jobbe like mye defensivt som offensivt. Det er vel noe Ronaldo aldri har gjort, han har vel knapt et defensivt løp i snitt pr. kamp. Jeg har ingen problemer med at Ronaldo ikke jobber defensivt, men for meg fremstår Ronaldo som en ren angrepsspiller, og ikke en midtbanespiller som så mange skal ha det til. Han jobber ikke akkurat skjorta av seg han heller. Berbatov derimot er spiss. Han skal spille helt foran han. En spiss må ikke være som Rooney og være like mye rundt egen 16-meter som motstanderen sin. Selv om det sikkert er fint at en spiss løper mye så er det litt bakvendt i Manchester. Den ene spissen der har mer eller mindre tatt over en av midtbanespillerene sine oppgaver, men det fungerer bra.

For det andre har Ronaldo en tendens til å falle veldig lett, noe Berbatov ikke gjør. Ronaldo faller lett, sutrer og klager fordi han ikke får frispark. Hvis den guttungen vil unngå å bli taklet hardt må han gjøre litt som Rooney og kline til i noen dueller. Markere seg litt. Han prøvde vel forøvrig på det i midtuka nå, men da måtte han ha behandling fordi han skadet seg selv når han skulle takle motspiller. Mange ting har forandret seg i England, men backspillet til de engelske spillerne har ikke det. Der er det bare et mål, hindre motspillerene å komme forbi, koste hva det koste vil. Så Ronaldo, klin til, få et gult kort eller to for et par stygge taklinger i stedet for gule kort for å filme og rive av deg trøya. Te deg som en mann, og ikke en bortskjemt drittunge. Forøvrig er ikke Berbatov kritisert for dette.

Ikke missforstå meg, Ronaldo er en god fotballspiller. Men han er ingen Gud han heller, han er faktisk ikke så mye bedre enn kritiserte Berbatov på de områdene som kritikken har kommet på. Er vel ikke all verden av uttelling på hverken de frisparkene eller de fintene til Ronaldo i år heller? Så vær så snill og ro ned det Ronaldohysteriet litt, og sett pris på det Manchester United vinner ligaen på i år, et velfungerende lag.

Hans

Jeg kan nå lese på Dagbladet sine sider at Manchester United nå skrur opp billettprisene ytterligere. De øker prisen med 1£ pr. kamp for sesongkortene, og de fortsetter sitt cup-program som gjør at sesongkortinnehaverne plikter til å betale for cup-kampene, selv om de ikke er der. Fra neste sesong vil det billigste sesongkortet koste 300 kr pr kamp. Spør du meg er det eneste de ber om enda flere utlendinger som ikke skaper stemning, og enda flere turopperatører som skaffer seg billetter som de selger videre og tjener masse penger på. Det er kanskje positivt for klubbkassa, men det er ikke spesielt positivt for stemningen og atmosfæren. Jo fler av de lokale som blir presset ut, jo mer dreper de sjela til Manchester United.

Den økonomiske situasjonen i Manchester United er etter at Glazer kjøpte klubben heller stusselig. Når man vurderer å selge Old Trafford, da skal det være dårlig stilt spør du meg. Å selge stadion er det samme som å selge sjela si. Hvor vil du helst gå på kamp? Old Trafford eller AIG-Stadium? For mange er kanskje ikke dette så viktig, men for meg sier dette noe om sjel og tradisjoner. Og er det noe engelske klubber trenger i dag er det netopp det. Med eiere fra alle verdenshjørner, ferre engelske spillere enn utenlandske, og fler og fler turister på tribunene burde klubbene gjøre alt som står i deres makt til å beholde det de kan av sjel. Vi vil nok ikke få samme situasjon som i Østerrike, der Salzburg endte med å selge klubbnavnet og draktfargene. Men engelsk fotball er på vei dit. Og det er så synd, for engelsk fotball har vært kjent for sin atmosfære og sine tradisjoner. Pr dags dato er den engelske ligaen den beste i verden, og det ville vært trist om dette skulle forsvinne.

Kanskje har de bare godt av å få en liten baksmell, for den økonomiske galoppen i fotballen har gått langt over styr, men jeg vil ikke se spillet som så mange elsker bli ødelagt pga hodeløs ledelse og latterlige økonomiske besluttninger. Det går ut over utrolig mange om en klubb skulle gå konkurs. Og mange av disse har bare en glede i livet, fotballaget sitt.

Hans