Men det er vel sånn det har blitt. De største fotballspillerne fotfølges 24 timer i døgnet. Og alt de gjør blir trykket opp i aviser og ukeblader. Jeg har egentlig ikke noe kjempeproblem med at VG ønsker å bruke et par av sidene sine til å rapportere om at Ronaldo møtte Hilton. Men derimot har jeg et problem med at de bruker sportssidene sine på det. Hvis de ikke har noe bedre fotballstoff å komme med, da kan de heller skrive om kvalifiseringen til KM i orientering. Eller hva med å sette et spørsmålstegn ved Ronaldos enorme overgangssum, og ikke minst latterlig høye lønning? Hva med å skrive om de enorme lånene fotballklubbene i verden har? Hva med å skrive om noe som har med fotball å gjøre i det minste? Eller sist, men ikke minst. Hva med å bare drite i å skrive noe som helst? Når nivået på det som kommer i det sportsmagasinet er så lavt, da er det ikke rart at salgstallene er ellendige. Hvis nivået på resten av avisen er like lavt, da skjønner jeg godt at salgstallene snart ikke er eksisterende lenger. Man finner akkurat det samme på internettsidene til avisene, som i papirutgaven. Et lite forslag fra min side er å bruke papirutgaven til litt skikkelig god journalistikk. Med gode artikler, som tar for seg en sak i detalj. Ikke bare det våset som er i de rosa sidene i dag. Men nok kritikk til VG. Kritikken gjelder forøvrig mange andre også, men dagens eksempel er VG.

Platini reagerer på overgangssummene

Kan flere steder lese at UEFA-president, Michel Platini reagerer på overgangssummene i forbindelse med Kakà- og Ronaldohandelen. For å være helt ærlig har jeg litt sansen for franskmannen. Han er konservativ, og har klare meninger. Egentlig er jeg ganske lik han i min oppfatning av mange spørsmål innen fotballen. Blant annet så er han en sterk motstander av videodømming. Men denne gangen er det utspillet hans i forbindelse med Ronaldo-overgangen som er hyggelig lesning. Han ønsker rett og slett å komme opp med et nytt sett regler som skal sørge for et jevnere styrkeforhold mellom klubbene. Og ikke minst ønsker han å sette en stopper for pengegaloppen i fotballen. Det han vil er å få økonomien i fotballen til et mer fornuftig nivå. I en idrett med så mye penger burde det være veldig overkommelig å bygge opp et solid økonomisk fundament for alle klubber i de største ligaene. Det gjelder bare å se på tallene på inntektssiden opp i mot tallene på utgiftssiden. Hvis de på utgiftssiden er høyere enn de på inntektssiden må noe gjøres. Og det som må gjøres er ikke å ta opp et lån. Nei, det som da må gjøres er å enten øke tallene på inntektssiden. Eller mest sansynlig. Redusere tallene på utgiftssiden. Den enkleste måten for det siste er å ha et snev av fornuft når man sender av gårde et bud på en spiller. Og ikke minst bruke kalkulatoren og hodet når man sitter i lønnsforhandlinger med spillere. At klubber som Manchester United, Real Madrid, Liverpool osv sitter med de lånene de gjør er for meg uforståelig. Disse klubbene genererer så mye inntekter at de bure ha et gigantisk overskudd. Men når det kommer til økonomi stiller fotballen i særklasse. Hvis det er et sted følelser og butikk går hånd i hånd, så er det fotballen. For å være helt ærlig tror jeg godt utdannede personer som blir ansatt i økonomiavdelingen til fotballklubber, får angst og indre uro den første dagen i ny jobb, når de ser hvordan ting foregår. Det er jo rett og slett helt sinnsykt at de får holde på som de gjør.

Foto: Anders Vindegg

- Disse overdrevne overgangene skjer hver eneste dag. De representerer en alvorlig trussel for grunntanken om fair play og økonomisk styrkeforhold mellom klubbene i turneringene våre, sier Platini.

Og ja, jeg kan være enig. Litt satt på spissen er det ganske mye sannhet i det han sier. Hvor ofte de siste årene har en liten klubb vært i Europacupfinalen? Eller, hvor mange små klubber har de siste årene i det hele tatt gått videre fra gruppespillet? Veldig få. Nesten ingen i det hele tatt. Når de største klubbene, som sitter med de økonomiske musklene de gjør, byr de summene de gjør i dag, da blir det nesten urettferdig. For en middels stor klubb kan det komme et tilbud på bordet som rett og slett er alt for godt til at de kan takke nei. Og spilleren selv, som har vokst opp i klubben, og har et bankende hjerte for klubben sin. Han kan få tilbud om en lønn som er så stor at han bare ikke kan si nei. Ikke alt kan kjøpes for penger, er et flittig brukt uttrykk. Men i fotballen i dag kan det aller meste kjøpes for nettop penger. Bare du har nok. Et godt eksempel, men i en mye mindre skala er norsk fotball. På 90-tallet var Rosenborg overlegne alle andre når det gjaldt penger. Og en periode fikk Rosenborg de spillerne de ville ha. De la så mye penger på bordet at andre bare måtte takke ja. Disse pengene hadde de på ærlig vis tjent gjennom spill i Champions League. Men at mange oppfattet det som urettferdig, og ikke minst kjedelig, det er fullt forståelig. Og sist men ikke minst. Hvor mange talentfulle norske spillere ble ødelagt av en overgang til Rosenborg? Alt for mange. Om de store klubbene fortsetter som i dag, med å kjøpe opp alle de virkelig gode spillerne. Og ender opp med å plassere alt for mange av dem på benken. Da snyter de ikke bare spilleren selv for muligheten til å spille fotball på toppnivå. De snyter også publikum for muligheten til å oppleve enda flere gode fotballspillere. Kampene mellom de nest beste blir litt kjedeligere av det, og det er tross alt flere kamper mellom de nest beste, enn mellom de beste.

Og når vi er inne på kjedelig. Blir ikke fotballen litt kjedeligere hvis det kun er de samme klubbene som kjemper om topp 8 plasseringene i Champions League hvert år? For meg er litt av sjarmen med fotball at en liten klubb kan hamle opp med de store. I internasjonal fotball i dag skjer ikke dette lenger. I Premier League er de fire store i en klasse for seg selv hvert eneste år. Barcelona og Real Madrid er de eneste som kjemper om gull og sølv hvert år i Spania. Og sånn er det stort sett i alle de store ligaene. De samme storklubbene preger også cupene. Selvfølgelig er det sunt at det er noen faste klubber som kjemper om topplasseringene hvert år. Men jeg tror det også er viktig at det kan komme et overaskelseslag som kan sette skikkelig preg på for eksempel Premier League og Champions League. En reell utfordrer til medaljene i England og semifinaleplass i Champions League for eksempel. Jeg skal være forsiktig med å sammenligne for mye med det som skjedde i Norge på 90-tallet. Men en ting som er sikkert er at interessen etter at Rosenborg mistet tronen har tatt av. Nivået til det beste laget i Norge er nok ikke det samme. Men interessen er enorm. Det jeg vil fram til, er at om interessen for fotball fortsette å øke, eller i det minste holde seg. Så tror jeg at overaskelseslag må lykkes i større grad enn i dag. Forskjellene blir bare større og større, og fortsetter det som i dag vil den en gang bli for stor. Den er nok ikke det enda. Men om utviklingen skulle fortsette som i dag vil forskjellen om 10 år være skremmende stor. Kanskje for stor til at det blir interessant for folk flest?

Hans

Foto: Hans Svellet

Jeg har tidligere kommentert casuals-miljøet i Norge, og nå ser det ut til at jeg må gjøre det igjen. Bergens Tidene har ”gått til krig” mot Casuals i Norge, og spesielt i Bergen. De har diskutert saken og kommet fram til at de nå ikke skal beskytte disse pøblene lenger. Fra nå kommer de ikke til å sladde bildene av dem, og de kommer også til å offentliggjøre navn. Det kan rett og slett se ut til at de har gjort det til sin hjertesak å bekjempe dette miljøet. For meg kan det se ut til at BT tar loven i egne hender og utøver litt sheriffvirksomhet fra sine kontorer.

Bekjempe casualsmiljøet ja. Selvfølgelig har man litt makt når man har et opplag på 80 000, og jeg vil tro over 100 000 lesere hver dag. Men hvis avisen virkelig vil bekjempe dette miljøet tror jeg ikke veien å gå er den de har svingt inn på nå. Media i Norge generelt har brukt veldig mye spalteplass på å dekke casualsmiljøet. Og så fort det skjer noe i miljøet så blir det store saker av det. Det siste store mediekjøret kom i forbindelse med Vålerenga-Brann i Oslo, men også etter gårsdagens kamp mellom Vålerenga og Fredrikstad har man kunnet lese om bråk. Nå skal det sies at de ikke vet helt sikkert om det var casuals som braket sammen i Oslo i går. Men media går ut i fra det virker det som. Så hva er det som gjør, sånn jeg ser det, et så lite problem så stort? Jeg har ingen konkrete tall foran meg, men har lest et sted at man tror det er 50-70 i miljøet i Bergen. I Oslo er det kanskje opp mot 100 i miljøet rundt Vålerenga. Det er de eneste grupperingene av en viss størrelse i Norge, men det finnes flere mindre miljøer. 70 personer av i alt 18 000 som er på Brann Stadion. For meg ser ikke det ut som et STORT problem.

Selvfølgelig skal media dekke hendelser som skjer i bebygde strøk, der tilfeldig forbipasserende kan bli vitne til bråket. Men meg bekjent har det enda ikke vært et møte mellom to casualsgrupperinger der ”vanlige supportere” eller tilfeldig forbipasserende har kommet til skade. Trine Eilertsen, sjefsredaktør i BT skriver følgende;

<<Dere kaller dere casuals – kanskje i stolthet over at i hvert fall én engelsk glose har klart å feste seg – vi kaller dere fotballpøbler. For det er jo pøbelstreker dere driver med, pøbelstreker for voksne, som dessverre kan være farlige for den som tilfeldig skulle befinne seg i nærheten. Det kan være vanlige, friske fotballtilhengere, det kan være familier på vei til Stadion, det kan være hvem som helst som er på feil sted, til feil tid.>>

Til nå har det enda ikke vært farlig for noen andre enn de innblanede meg bekjent, og de er veldig klar over risikoen på forhånd. Jeg går ut i fra at de som ikke ønsker å være med på moroa trekker seg unna. For det er ikke sånn at disse pøblene, som Eilertsen kaller dem, kommer til å brake sammen rett utenfor stadionmurene på Brann Stadion. Og de kommer hvertfall ikke til å brake sammen inne på stadion. Stort sett har møtene mellom grupperingene funnet sted på ganske folketomme steder. Selv om de møttes ved Carl Berner i april, så var det fortsatt ikke veldig mange andre personer i nærheten. Og den gangen var det heller ingen tilfeldig forbipasserende som ble innblandet. Så det å si at casuals kan ramme tilfeldig forbipassernde og ”vanlige supportere” er bare en påstand uten fotfeste i virkeligheten.

Det er også bemerkelsesverdig at Eilertsen sitter på kontoret sitt og ser ned på dette miljøet. For meg ser det ut til at hun gir uttrykk for at de som er med på dette er personer som lider av en psykisk lidelse. <<Mange sliter med ulike problemer og komplekser i livet sitt, og det må de få gjøre – men kan ikke vi få slippe å bli en del av akkurat det dere sliter med, hva det enn måtte være?>> Hvilken bakgrunnsinformasjon har Eilertsen til å kunne skrive dette? Har hun foretatt en undersøkelse av alle som er med i miljøet, eller har hun bare bestemt seg for at disse personene må være syke? Selvfølgelig er ikke casuals som alle andre. Men det er da mange andre som har spesielle interesser som ikke blir stemplet som syke. Disse interessene er kanskje ikke like voldelige, men de kan være like spesielle.

-Men kan vi slippe å få bli en del av det dere sliter med, hva det enn måtte være, skriver Eilertsen. Ja, hadde det vært opp til casualsene selv hadde alle andre sluppet å bli en del av det. Men da må også media slutte å lage så store saker av det. Det er media som gir alle andre innsyn i hva de driver med. Hvis media ikke hadde brukt så enormt mye ressurser og spalteplass på det, så hadde ikke alle andre fått vite det. For meg ser det ut til at det er media som prøver å gi alle andre muligheten til å ta del i det. Personlig hadde ikke jeg fått vite så mye om disse miljøene om det ikke hadde vært for at avisene og tv-kanalene hadde brukt så mye tid på det.

Til slutt vil jeg bare se litt på middelet Bergens Tidene, med Eilertsen i spissen har tenkt å bruke for å bekjempe casuals. De skal altså offentliggjøre bilder av de innblanede, og kanskje også navn. Jeg vil tro at de nå kommer til å bruke enda mer tid og ressurser på å prøve å følge miljøet. Og da vil de også bruke mer spalteplass i avisen sin. Fra før har media brukt i overkant mye ressurser på dette problemet. Store overskrifter, og bred dekning av at 40-50 personer sloss i forbindelse med en fotballkamp som har 18.000 tilskuere. Da står ikke mediedekningen i stil med problemet. Desto mer tid og plass BT, og andre aviser bruker på å dekke dette. Desto større kommer rekruteringen til å være. Folk fatter interesse for det media skriver om, og hvis media ikke hadde skrevet om det i det hele tatt, så hadde ikke folk fattet interessen.

Så til Bergens Tidene og Trine Eilertsen. Hvis dere virkelig ønsker å bekjempe dette problemet, så må dere forandre fremgangsmåte. I stede for å bruke enda mer tid og ressurser på saken, så slutt å skriv om det. Ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt. Jobb for å få med resten av medie-Norge på det samme, og la politiet jobbe i fred. Det må da finnes saker som er av større allmenn interesse å få innsyn i?

Hans

Du kan også finne kommentarer om denne saken på

www.fotballblogg.no

Snorre Valen

Filip Rygg

Knut Johannessen

Foto: Hans Svellet

Da er tiden inne igjen. Det som i England kalles ‘’silly season” er i gang. Som regel pleier den inneværende sesongen å være avsluttet før ryktene kommer. Men denne gangen er de tidligere ute enn før. Og selvfølgelig er Cristiano Ronaldo alt nå klar for Real Madrid. Hvor tar de det fra? Alle disse ryktene som aldri blir noe av. Hvor mange ganger må både klubb og spiller avvise påstandene? For meg virker det som om desperasjonen for å selge aviser når en ny topp.

Denne gangen er det den spanske avisen El Pais som åpner ‘’silly season,” og de satser høyt. Personlig har jeg helt sluttet å høre på disse ryktene. For meg så er det eneste som holder av bevis en pressekonferanse der spilleren signerer kontrakten, og blir fotografert i drakten. Så, hva får avisene til å kaste seg over alle disse ryktene og blåse dem opp? Jeg tror det er desperate forsøk på å selge fler papirutgaver. Og i og med at de bare fortsetter og fortsetter med å trykke disse ryktene, så må det da fungere. Men over til det jeg hadde lyst til å skrive om i dag. Dette handler for en gangs skyld ikke bare om fotball, men det er fortsatt veldig aktuelt.

I dagens samfunn tror jeg ikke avisene kan fortsette på den måten de holder på i dag. Prisene øker, og innholdet blir etter mitt syn dårligere. Avisene minner mer og mer om Se og Hør og lignende blader. Jeg har selv jobbet i en kiosk som har solgt aviser, og hovedgrunnen til at folk kjøper avisen er gammel vane rett og slett. Veldig mange bemerker at innholdet er dårlig, kjedelig og veldig likt det du finner i Se og Hør og lignende, men de kjøper da avisen likevel. Rett og slett fordi de har gjort det i alle år. Når det gjelder gode artikler om fotball og sport generelt var jeg veldig glad i Dagbladets sportsmagasin som fulgte med avisen hver fredag. Dette bilaget kommer desverre ikke ut lenger, og jeg savner det virkelig. Der var det gode, lange artikler som dekket hele saken godt. I VG’s rosa sportsbilag er dette en mangelvare. Du finner nøyaktig de samme sakene på nettsiden som i papirutgaven. Og det er her det store problemet ligger. Om dette sportsbilaget, eller sportsidene til Dagbladet for den sags skyld hadde inneholdt flere gode og grundige artikler hadde det plutselig blitt mer interessant å kjøpe avisen. Jeg ser ingen grunn til å bruke penger på noe jeg finner gratis på nettet.

Det jeg ønsker meg i papirutgavene er noen artikler som rører ved meg. Noe som får meg til å reagere og noe som setter i gang tanker i hodet mitt. I dagens aviser er det eneste som gjør dette kommentarene til Truls Dæhli og Esten O. Sæter. I løpet av ei uke er det kanskje 7 gode sportsartikler pr. avis.

Personlig bruker jeg veldig mye tid på internett, og jeg er innom veldig mange sider i løpet av en dag. På min ferd rundt på nettet leter jeg etter godt lesestoff. Underholdning rett og slett. Noe som får meg engasjert. Men desverre er det alt for lite av det hos de store avisene. De sidene på nettet som får meg engasjert er stort sett diskusjonsforum. Alle som har vært innom noen forum vet at det der kan være veldig mange latterlige diskusjoner og dårlige argumenter. Men heldigvis finnes det noen saker som diskuteres på en saklig, og godt argumentert måte. I en avis i dag finner man jo knapt et argument når man leser om fotball. Det er bare vås om enkeltspillere, dårlige dommere, trenere som må sparkes osv. I seg selv er ikke dette vås. Men mangelen på argumenter og gode innfallsvinkler gjør det bare til vås.

Kort oppsumert så tror jeg avisene må endre innholdet i papirutgavene sine. Det jeg, og jeg tror også mange andre mener det samme, vil ha er gode artikler om noe som engasjerer. Ikke enda ei dobbeltside med rykter om at Ronaldo er på vei til Real Madrid.

Hans

Selvfølgelig fortjener ikke Øvrebø all verden av positiv oppmerksomhet etter onsdagens kamp. Ikke hadde jeg forventet annet av den engelske pressen heller. For hvis det er noe de klarer der borte, så er det å skape hatobjekter og syndebukker. Og når det gjelder drapstrussler og lignende hadde jeg ikke forventet noe annet der  heller. Fotball er følelser, og når noen får følelsene sine så hardt tråkket på er det vanskelig å svelge.

Men det jeg reagerer kraftig på i denne saken er at nordmenns oppfatning av Øvrebø snudde i løpet av 90 minutter på onsdag. For meg har Øvrebø de siste årene vært den dessidert beste dommeren i Norge, og han har også veldig mange gode kamper bak seg internasjonalt. Det tror jeg mange kan være enig med meg i. Å si at Øvrebø generelt er en rævva dommer, og at det er latterlig av UEFA og sette han opp til å dømme en semifinale i Champions League er helt bak mål. Jeg går ut i fra at UEFA ikke bare sender en tilfeldig dommer etter loddtrekning for å dømme en sånn kamp. De sender sansynligvis den dommeren de mener fortjener det, og den de mener er best skikket til å håndheve regelverket. Når vi nå sitter her etterpå er det jo veldig lett å slakte denne avgjørelsen. Men hvis du ser bort i fra de feiltolkningene/vurderingene han gjør av enkeltsituasjoner, så viser han hvorfor han har fått sjansen. Øvrebø bukker ikke under, han står med rak rygg og lar seg ikke påvirke. Mange dommere ville etter 2-3 vanskelige straffesituasjoner som går i det ene lagets disfavør kompensere og blåse på den fjerde. I stede for å kompensere så vurderer sånn jeg ser det Øvrebø hver enkelt situasjon for seg. At hans vurderinger er feil er ikke vanskelig å si, men det jeg vil fram til er at han takler presset. Jeg skal ikke bruke noe som helst tid på å henge meg opp i hvor mange situasjoner som burde vært straffe, og om det var rødt kort eller ikke. Det har andre tatt seg av, og det vil ikke folk bli enige om uansett.

I stede vil jeg spørre dere som mener Øvrebø er en latterlig dårlig dommer. Hvordan kunne UEFA sette han opp til å dømme en semifinale da? Han dømte jo en kvartfinale også. Hadde han dømt latterlig dårlig der, så hadde han ikke fått en semifinale. De siste to årene har han dømt 8 Champions League kamper. Jeg vil tro UEFA har brukt disse kampene som grunnlag for å tildele han onsdagens kamp. For UEFA er det umulig å vite på forhånd at det plutselig skal gå så galt i den niende kampen. Derfor vil jeg nok en gang understreke mitt synspunkt. Det var ikke en feil å la Øvrebø dømme denne kampen. Han hadde gjort seg fortjent til å få sjansen, og desverre så missbrukte han den. Men ikke kom her å si at Øvrebø er en rævva dommer. Han hadde bare en utrolig dårlig dag på jobb, og det er synd.

For fotballen trenger gode dommere, og fotballen trenger fler av dem. Personlig tror jeg ikke personforfølgelse og drapstrusler gagner fotballen spesielt mye. Jeg tror heller ikke det gagner fotballen å fortsette å henge ut dommerne på samme måte som i dag. Personlig skjønner jeg ikke at dommerne gidder en gang. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Fallhøyden er enorm, og sjansen for å bli et hatobjekt, etterfulgt og drapstruet er 95% større, enn sjansen for å få positiv oppmerksomhet. Nå er det på tide at media og klubbene stopper litt opp og tenker seg om før de ødelegger en ganske avgjørende brikke i fotball. Uten dommer blir det ingen kamp har noen sagt til meg, og det er helt sant.

<<Det vil alltid være et spørsmål om en dommer er god nok eller ikke, men fotballspillets fremtid ligger i hendene på mannen med fløyta, fordi det står så mye på spill – spesielt i en kamp som denne, sier Sepp Blatter, og tenker på semifinalen mellom Chelsea og Barcelona.>>

Jeg har helt sluttet å se på disse programmene som skal oppsumere og analysere fotballkamper. Det eneste de gjør er å se på alle feilene dommerne gjør. Har de 5 minutter til overs, så skal de 5 minuttene for en hver pris brukes til å snakke negativt om en dommer. Da skal en situasjon ses 10 ganger, fra like mange kameravinkler, og så skal det hele analyseres. 5 minutter ja. På 5 minutter har en fotballdommer minst hatt 10-15 situasjoner han må analysere, jeg vil tro det kanskje er enda fler. På 5 minutter kan en fotballdommer ha avgjort en fotballkamp helt på egenhånd. Bare fordi han ikke hadde disse 10 kameravinklene, men den ene vinkelen øynene hans dekker.

Nå skal jeg ikke si at Øvrebø ikke burde sett minst en av straffene Chelsea skulle hatt, men det er veldig enkelt for noen som ser på kampen å være uenig i avgjørelsen. Og det er enda enklere å starte et enormt hylekor når du har fått situasjonen i reprise, og det viser seg at du hadde rett. Forskjellen på oss som ser kampene fra tribunen, sofaen eller en barkrakk og Tom Henning Øvrebø, er den at hans reaksjon på situasjonen får en konsekvens. Det får ikke vår reaksjon.

Hans

Foto: Alexander Ottesen

Nok en gang går jeg inn å oppdaterer denne posten. Den ser rett og slett ut til å være tidløs. Endelig tar en norsk klubb til vettet og lar dommerens avgjørelse bli stående. Som Frank Grønlund så korrekt sier det, ”det er en uting å stille spørsmål ved dommerens skjønn etter å ha sett situasjonen fra en rekke kameravinkler.” Og som en skjebnens ironi, så går Øverbø av gårde og har en heller dårlig dag på jobb, noe som bare er trist.

Dommefeil er en del av fotballen, og det vil det alltid være. Det er jo litt av sjarmen med fotball det. Hvor ofte kommer du ikke på jobb på mandag og møter din faste diskusjonspartner og snakker om dommeren? Men hva hjelper vel det? Om du bruker hele dagen på å diskutere den feilen dommeren gjorde, blir avgjørelsen forandret da? Nei, akkurat. Men diskusjonen har du uansett.

Dommerens jobb er ikke alltid like lett, og det blir jo bevist på måten tv-kanalene hele tiden gransker dommeravgjørelser. De kan sitte i studio i pausa og diskutere det i 5 minutter uten å komme fram til noe svar, mens dommeren har tiendels sekunder på seg til å finne ut hva han skal gjøre. Prøv å se en fotballkamp og gjør deg opp en mening før reprisen kommer, da har du fortsatt god tid sammenlignet med dommeren. Derfor er det litt rart at disse ”ekspertene” ikke fokuserer mer på det at dommeren har en vanskelig jobb. De skal hele tiden konkludere med om det var rett eller galt å blåse, i stede for å se på hvor vanskelig det var for dommeren å se situasjonen. Jeg sier ikke at de skal forsvare dommerne, men de skal sette folk litt inn i dommerens situasjon. Når de samme ekspertene trenger 10 repriser, og fortsatt ikke kan bestemme seg, da er det sier det litt om hvor vanskelig det er for dommeren ute på banen.

Kritikken dommerne får er enorm, sammenlignet med prestasjonene. Det er veldig mange fotballkamper som blir godt dømt, og generelt gjør dommerne lite feil. Men det er bare det at feilene de gjør blir så skjebnesvangre, og derfor er fallhøyden så utrolig stor. Personlig har jeg stor respekt for at de faktisk gidder å holde på, for sjansen for å bli uthengt og hatet er 95% større enn sjansen for å bli elsket. Derfor håper jeg at media kan endre litt fokus hva gjelder dommere, de er tross alt en av de viktigste brikkene i spillet fotball.

Vil forøvrig også henvise til to saker som jeg har skrevet tidligere som også går på dommerne. Videodømming og armbruk

Hans

Nok en gang sitter jeg som supporter og river meg i det håret jeg har. Leste akkurat at kampen mellom Sandefjord og Rosenborg, som skulle vært spilt på Kristi Himmelfartsdag er flyttet fram to dager, så NRK kan sende kampen. Og dette er jo bare et av mange eksempler.

Jeg husker oppstyret som var da milliardavtalen TV2 la på bordet ble underskrevet. Da var alt i norsk fotball bare positivt, og man kunne lure på om oppturen ingen ende skulle ta. Men når vi nå sitter her, noen år i etterkant og vurderer det litt mer nøye, var det bare positivt? Og er virkelig norsk fotball verdt 1 milliard kroner? For å svare på det andre spørsmålet først, ja. Norsk fotball er verdt så mye som tv-selskapene er interessert i betale. Produktet norsk fotball er et bra produkt. Grunnen til at produktet er så bra er ikke bare det som skjer på banen, men også det som skjer utenfor. Prosentandelen av den norske befolkning som går på fotballkamp er mye større enn f.eks land som England. Og det sier mye. Interessen for norsk fotball er enorm. Selv om det har vært en liten nedgang i tilskuertallene i år, så er det fortsatt stor interesse. Så produktet norsk fotball er bra, selv om nivået på banen ikke er så høyt som man skulle ønske.

Så til spørsmålet om medieavtalen bare var positivt for norsk fotball. Og der er svaret ganske enkelt nei. Etter at pengene strømmet inn i fotballen for fullt har den kortsiktige tankegangen tatt av. Trenere blir sparket en etter en. Spillere kommer og går mellom klubbene, og det ser ut til at kontuinitet er et fremmedord. Bruk og kast mentaliteten ødelegger klubbene. Det har de bevist i år. Den ene klubben etter den andre har kuttet spillerlønningene og gjort andre tiltak for å berge seg økonomisk. Man trenger ikke være veldig god i matte for å skjønne at det å sparke et par trenere i året, som hver seg skal ha et par-tre millioner blir dyrt. Og når den nye spilleren på laget er 25 år og kjøpes inn for millioner, og ikke 18 år fra egen junioravdeling, så er kostnadene der høyere også. Inntoget av utlendinger har også tatt helt av de senere årene. Kombinasjonen med at norske spillere er overpriset så til de grader, og spesielt afrikanske spillere er utrolig billige i forhold gjør at valget blir enkelt for klubbene.Valget blir også enkelt for utlendingene som tilbys en god lønn i et trygt land.

Etter min mening burde medieavtalen ikke bare premiert de klubbene som er mest på tv, og som vinner flest kamper. Den burde premiert klubbene som får fram lokale, norske unggutter. Det burde vært en bonusutbetaling til klubbene på slutten av året som var basert på hvor mange kamper det lokale talentet fikk i løpet av sesongen. Tv-milliarden burde i større grad brukes for å oppfordre til satsing og utvikling av unge norske spillere. Om landslaget noen gang skal være i nærheten av det ”drillos” var på 90-tallet må det skje noe i norsk toppfotball. Det må mange flere norske spillere inn i klubbenes spillerstaller. Tippeligaen må bli en liga som preges av at det er norske spillere, og noen utlendinger som står for det lille ekstra. På lang sikt tror jeg også det er negativt for interessen hvis alle klubbene preges av at det er mange utlendinger på laget. Folk vil se han 18-åringen fra juniorlaget med norsk pass, og byens navn som fødested i det samme passet.

Den siste negative siden som jeg vil ta med i denne omgang er en skadelidende gruppering, supporterne. For det første er det ganske håpløst å planlegge borteturer når kamper blir flyttet rett som det er slik at de passer inn i sendeskjemaet. Og for det andre så er det ikke like enkelt å ta turen fra f.eks Trondheim til Oslo en onsdag. Fulle tribuner skaper mye bedre tv-bilder enn halvfulle, og da burde tv-kanalene tenke litt mer på det når de  flytter kampene. Jeg sier ikke at det ikke skal være midtukekamper, for jeg tror ikke tv-kanalene er interessert i å gi fra seg disse. Men det jeg vil fram til er at de må se litt på hvilke kamper det er naturlig å sende midt i uka. F.eks er det greiere for Lyn sine supportere å reise til Nadderudhallen, nei, Telenor Arena en onsdag kveld, enn det er for Brann sine og reise til Lillestrøm. Og mens vi er inne på kamptidspunkter. Avspark klokka 21.15 en onsdag kveld. Hva er det du gir meg? Den kampen vil ikke være ferdig før kl 23 på kvelden. Norges Fotballforbund fokuserer så mye på at fotball skal være for alle, og sikter da spesielt til barnefamiliene. Hvordan kan dere gå med på å ha avspark klokken 21.15 en onsdag kveld? Det er leggetid for de fleste barn lenge før kl 23 når de skal på skolen dagen etter.

Nå er det på tide at nikkedukkene i NFF skjerper seg og gir fotballen tilbake til supporterne og de andre som er på stadion. Det er de som er på stadion som skaper produktet forbundet selger så dyrt. Den veien fotballen har tatt etter den nye medieavtalen er en vei som på sikt kan føre til et veldig varmt sted for norsk fotball. Og i den døra er det ikke St. Peter som ønsker velkommen.

Hans

Jeg skyter kanskje meg selv litt i foten nå, men det er latterlig mye fotballstoff i avisene. Trenger verden virkelig å vite at John Obi Mikel er tatt for fyllekjøring? Er det nødvendig å blåse opp en intern krangel blant Manchester Uniteds supportere angående Berbatov? Og må virkelig media blåse opp kranglingene mellom managerene i England? Ærlig talt tror jeg ikke det.

Nå vet ikke jeg hvordan dere oppfatter bloggen min, men jeg prøver så godt jeg kan å holde meg borte fra disse ‘’se og hør” sakene. Skal ikke skryte så mye av den, da jeg ikke vet så alt for mye om hvordan du oppfatter den, men jeg er relativt fornøyd til nå. Jeg prøver å se sakene fra litt andre vinkler og kanskje komme med noen saker som ikke er tatt så mye opp i media. Saken om casuals fikk jeg flere gode tilbakemeldinger på, og jeg tror også at sakene om videodømming og stemningen på engelske fotballstadioner er noe som er litt utenom det vi kan lese i avisen hver dag. Personlig er det sånne type saker jeg kunne tenke meg å finne i avisene, men det selger sikkert ikke nok. Derfor håper jeg at du kan se dette som et supliment til de store avisene og andre mediene.

Selv har jeg litt vanskelig for å se egne feil, og håper du som leser kunne tatt deg tid til å komme med noen tilbakemeldinger på det jeg skriver.

Men tilbake til mediedekningen av fotball. Jeg syntes for å være ærlig det har tatt helt av. Det jeg vil ha, og jeg tror også mange er enig med meg er litt dypere artikler om ting som folk bryr seg om. Husker sportsmagasinet Dagbladet kom med hver fredag, som jeg ikke vet hvorfor ble nedlagt forøvrig. Der kunne man finne mange gode artikler, og god journalistikk. De hadde brukt god tid på sakene sine, og fikk derfor gitt et bedre bilde av det de skulle skrive om. I dagens samfunn tror jeg ikke nettavisene og løssalgsavisene kan inneholde det samme. Det er vel egentlig beivst alt. Men hva med å bytte ut ‘’se og hør” innholdet med noen virkelig gode artikler som tar for seg noe annet enn hårsveisen til Ronaldo?

Kan hende jeg er helt på jordet her, men hva mener du?

Hans

Liverpool har for meg, fram til i år vært et kjedelig fotballag. Men denne sesongen har det endret seg, og den siste uka har det jo eksplodert. Og det er underholdningsverdien som selger fotballen. Selvfølgelig kan man ikke forvente kamper som den i dag hver gang, men det hjelper på at det kommer noen sånne kamper også. Hva underholdningsverdi er varierer. Det har mye å si om favortittlaget spiller den kampen du ser, og det har mye å si hva slags kamp det er. Og sist men ikke minst, det har mye å si hvor mye mål det blir, spesielt for den nøytrale tilskuer.

Kamper som den i dag vil jeg tro gir underholdning til alle som ser den, om de holder med de to lagene eller ikke. Derfor skal jeg ikke henge meg så mye opp i denne kampen. Det jeg interesserer meg for er hvilken underholdningsverdi f.eks en 1-1 kamp kan ha. Personlig har ikke antall mål så mye å si for meg hvis Rosenborg spiller. Det som gir meg underholdning i en Rosenborgkamp er situasjoner underveis og opplevelsen av å skape stemning. Selvfølgelig er det moro om sluttresultatet skulle bli 4-3, men det er ikke det som underholder meg i 90 minutter.

Hva gir deg underholdning i en fotballkamp?

For det første så får man etter min mening den dessidert beste fotballopplevelsen av å være stående og syngende supporter på stadion. Det brennende engasjementet, den gode stemningen, gleden, hatet og sorgen. Poenget mitt er at når favorittlaget spiller så er det engasjementet som fører til underholdningsverdien. For meg er det klinkende likegyldig om det er en spillemessig dårlig kamp, så lenge det skjer noe. Og det trenger ikke være mål for at det skal skje noe. Nei, det holder med tøffe dueller, tvilsomme dommeravgjørelser og målsjanser. At det kommer et mål på toppen er bare en bonus. En fotballkamp kan få fram det beste, og det verste i folk. Fotballkamper får fram følelser og brennende engasjement. Det er det fotball handler om for meg. For hverdagen i fotball er ikke 4-4. Hverdagen er 1-1, 2-1, 3-0 osv. Hverdagen er ikke alltid flott spill og fantastiske prestasjoner på løpende bånd. Disse enkeltkampene er bare en kjempebonus, og de viser oss hvor fantastisk underholdende fotball kan være for alle.

Hans

Selvfølgelig er det veldig viktig med sikkerhet, men jeg vil tro det er mulig å opprettholde sikkerheten for de som er på kamp, selv på en ståtribune. Så klart skjønner jeg argumentene og jeg aksepterer dem. Bortsett fra det så er det ingen tvil om at det også har noen negative sider. For det første kan det ikke være noe tvil om at stemningen har blitt dårligere. Påbudet om sittetribuner alene har ikke ført til dette, men det er en av flere grunner. Den dagen sittetribunene kom appelerte fotball plutselig til en ny gruppe, nemlig den gruppen som ikke var interessert i å stå i 90 minutter for å se en fotballkamp. Jeg vet ikke hvor stor denne gruppen var, men det faktum at du kan sitte gjør det plutselig interessant for en gruppe som kanskje ikke var så lystne på å stå sammen med folk fra ”lavere” klasser enn seg selv. Det fører jo også til at når du kjøper deg et sesongkort har du en fast plass hver eneste uke, og ikke må være på stadion flere timer før kamp for å sikre deg den plassen du ønsker. Alt dette er ting som etter mitt syn appelerer til personer i middelklassen og klassene over der igjen. Personene i arbeiderklassen måtte plutselig skifte fra sin vante ståplass til en sitteplass. Det i seg selv tror jeg ikke skremte så mange, men en sittetribune som er like stor i areal tar langt i fra så mange personer som en ståtribune. Altså ble plassene ferre, og etterspørselen større. Økt etterspørsel fører til høyre priser, og sagte men sikkert ble arbeiderklassen byttet ut med middelklassen. Og det er her en av hovedgrunnene til dårligere stemning ligger. Personene i arbeiderklassen er som regel de mest fanatiske supporterne, grunnene til dette vet jeg ikke, men jeg velger å tro at det er fordi dette er en type underholdning som appelerer til de store massene. Fotballen har historisk sett vært en folkelig sport, og dermed har disse personene ”alltid” vært på kamp for å støtte det lokale laget. Historisk har det også vært såpass lave priser for billetter til en fotballkamp at det er noe alle har hatt råd til å gå på. Jeg snakket med faren til en venn av meg om en fotballtur jeg var på, og fortalte hvor mye jeg hadde betalt for billetten. Da fortalte han at han hadde vært i England på 70-tallet, og den gangen hadde han gitt 4£ for billetten, til sammenligning betalte jeg 70£. Selvfølgelig har prisene forandret seg siden den gang, men det har lønningene også. Og dagens billettpriser står ikke i stil med lønningene i forhold til den gang.

Selvfølgelig er ikke reglene om sittetribuner alene grunnen til dårligere stemning. Fotball har blitt en pengemaskin uten like, og i dag handler veldig mye om å tjene penger. For meg er det et under hvordan fotballklubbene kan tjene penger, med tanke på overgangssummene og spillerlønningene, men det er en annen sak. For 10-15 år siden var alt du ”trengte” for å gå på kamp et skjerf, mens i dag skal du ha drakt, skjerf, lue, votter osv. Hvert år skal du ha den nye drakta, med den nyinnkjøpte stjernespillerens navn på ryggen. Fotballklubbenes mest trofaste kunder er supporterne, og for fotballklubbene er det viktig å dra så mye som mulig penger ut av disse supporterne. Og det er her arbeiderklassen faller gjennom. De har for det første ikke råd til å kjøpe alt det fancy supporterutstyret, som forøvrig ikke er noe som er påbudt for å slippe inn på stadion. Men det som presser arbeiderne ut av stadion er de vanvittige billettprisene. Lønna strekker rett og slett ikke til for å betale for et sesonkort. Så i stede for å ha tatt vare på de trofaste supporterne har klubbene presset disse ut av stadion (kanskje noe ufrivillig), og etterlatt dem på puber rundt stadion, der stemningen forøvrig er mye bedre enn på stadion, og engasjementet mye sterkere. De som har erstattet arbeiderklassen er middelklassen og de høyere klassene, og i England har også turistene overtatt plassene. Det sier seg jo selv at en person som er på Anfield for første gang ikke kan sangene like godt som en som har vært der de 10 siste årene. En som er på Old Trafford for å oppleve stemningen og ikke skape er selvfølgelig en grunn til at stemningen blir dårligere. Det er tross alt ikke bare en av dem, det er flere titusner.Og slike eksempler er det mange av. De glødende og fanatiske supporterne er ofte de med dårligst råd, kanskje fordi fotballklubben er det eneste lyspunktet i en ellers dyster hverdag.

Jeg er spent på å se hvor mange år det tar før den økonomiske fotballbobla sprekker og klubbene kommer krypende tilbake til de virkelige supporterne. De som brenner for klubben. De som skaper den magiske stemningen engelske arenaer er kjent for. De som skaper den stemningen som har blitt mye dårligere, og som ikke blir noe bedre før fanatikerne en dag erstatter turisten.

Hans

Videre reagerer jeg ofte på at kommentatorene ofte framstår partiske. Noe som i og for seg er greit hvis det er snakk om en landskamp. Ingen kan vel glemme Lillelien sine ord da Tom Lund ble taklet av Phil Neil i en landskamp mot England. ”Tommy blir sparket over ende av grisen Phil Neil, Phil GRIS Neil! Engelskmennene har ramp både på banen og på tribunen. Begynn å ta igjen gutter!!” er for meg et høydepunkt. Spesielt når man ser taklingen Lillelien snakker om, for den er ikke stygg i det hele tatt. Men dette er altså en landskamp. I en klubbkamp skal man opptre nøytralt, og ikke som mange kommentatorer opptrer, nemlig partisk. Det er nok ikke alltid like bevisst, men det er ofte man ganske enkelt skjønner hvilket lag kommentatoren holder med, og da gjør man ingen god jobb.

Etter mitt syn er det heller ikke kommentatorens jobb å henge ut dommere, og bruke store deler av kampen på å dvele ved situasjoner, kampavgjørende eller ikke. Han skal kommentere der og da. Akkurat som spillerne får ikke kommentatoren gjort noe med dommeravgjørelsen, og han bør derfor klare å komme over det. Det er greit å nevne at dommeren gjorde en feil, men de bør bli mye flinkere til å prøve å se ting litt fra dommerens ståsted også. Forøvrig skal mange kommentatorer ha ros for å ha blitt bedre på dette området, og flere og flere passer også på å rose dommeren når han tar gode avgjørelser.

Det finnes heldigvis noen gode kommentatorer, men desverre finnes det mange dårlige. Til tider kan det virke som om mange har en stor mangel på fotballforståelse, og da kan man lure på hvordan de har fått jobben?

Hans

Foto: Hans Svellet

Mitt innlegg må ses i sammenheng med denne kommentaren som Esten O. Sæter hadde etter Rosenborg-Brann, søndag 05.04.2009.

Link til Sæters kommentar:  http://www.dagbladet.no/2009/04/05/sport/tippeligaen/brann/rbk/5633500/
Hvor lenge siden er det maset fra media om at Rosenborg måtte få seg en ny trener som stod for noe annet enn Nils Arne Eggen hvis de skulle ta noen skritt framover? Nå har Hamrèn fått sjansen, og på de to første kampene har Rosenborg scoret 7 mål. De har ikke skapt så mange sjanser som tidligere, men hvis Rosenborg igjen skal komme seg ut i Europa er det mye viktigere at de klarer å tette igjen bakover enn at alt kastes i angrep. Denne vinteren har Hamrèn hatt stort fokus på å forbedre det defensive spillet, og det vil jeg påstå at han har lyktes ganske bra med. Hvis du går et år tilbake i tid så var forsvaret til Rosenborg det mest usikre i hele Tippeligaen, i år vil jeg si de fremstår som et av de tryggeste. I snitt har de sluppet inn et mål pr kamp, nå har ikke jeg tidligere års snitt for innsluppne mål her, men jeg er ganske sikker på at mot Tromsø, Vålerenga og Brann så er det snittet langt over 1 mål mot disse tre motstanderne.

Videre vil jeg se litt på uttellingen. I går skapte Rosenborg etter min mening 1 målsjanse, og det er Tettey sin kjempesjanse som han forøvrig ikke scoret på. Men en målsjanse og et mål er etter mine beregninger 100% uttelling. Mot Tromsø skapte Rosenborg kanskje 5-6 store målsjanser, og de scoret 4 mål. Mot Vålerenga var det heller ikke flust med målsjanser, men de klarte da å score 3 mål da også. Tidligere har det vært en enorm kritikk mot at Rosenborg er inneffektive, noe de også har vært. I år ser Rosenborg etter min mening dødelig effektive ut, og hva er vel bedre med tankte på evt spill i Europa. Der kommer de ikke til å få mange sjanser, og da er det desto viktigere å score på de sjansene de får.

Ikke det at man skal ha for mye fokus på tabellen etter 3 serierunder, men det er vel mange år siden Rosenborg har hatt såpass mange poeng etter tredje runde? Jeg satte meg ned da terminlisten kom, og tenkte at i beste fall har Rosenborg 3-4 poeng etter de tre første rundene, med tanke på tidligere års erfaringer fra hvordan Rosenborg har opptrådt de første rundene. Jeg vil si at jeg ikke har sett et bedre Rosenborglag på mange år så tidlig i sesongen. Og alle kan ha et arbeidsuhell. Hvis de hadde hatt full pott etter 5-6 serierunder tror jeg spenningen i Tippeligaen hadde vært drept tidlig i år. For Rosenborg kommer alltid utover sommeren og høsten, det er da de er best.

Jeg vil også nevne en ting som jeg har sett på som mangelvare i Rosenborg de siste årene. Og det er vilje og innstilling. Hvis det er en ting jeg vil trekke frem som kanskje det mest positive på en ellers dårlig Rosenborgdag er det nettopp dette. De går inn i duellene med innstilling om at de skal vinne den. De gir alt i duellene, og de vinner de aller fleste av duellene på banen. I de foregående årene har det vært mangel på å gå foran og vise hvem som bestemmer, og dette gjelder spesielt i egen 16-meter. De viktige duellene som tidligere år er tapt i egen 16-meter, blir i MYE større grad vunnet i år. Det er mange som virkelig vil, og ikke bare noen få. Rosenborg er i år et helt lag som har en vinnervilje og innstilling som er der den må være for å vinne fotballkamper. Og det er noe Hamrèn har fått frem, i motsetning til så godt som alle etter Eggen.

Til slutt vil jeg nevne noe angående spillestil. Under Nils Arne Eggen, som forøvrig alltid vil være den mannen en trener i Rosenborg vil bli sammenlignet med, så var det faste roller, faste spillere i de rollen, og faste og bestemte bevegelser. Og de lyktes jo så til de grader med det. Men i hvor mange år etter at han har sluttet har det ikke vært mas fra media om at Rosenborg måtte kutte båndene tilbake til Nils Arnes spillestil for å igjen erobre toppen. Etter å ha spilt på samme måte i over 10 år sier det seg selv at det blir enklere og enklere for motstanderen og bryte ned dette mønsteret, og når ikke en gang trenere som hadde idèen til det hele kan gå inn å rette på det så må det jo bare bli kluss. Endelig har Rosenborg funnet sin nye trener, som de skal satse fullt og helt på og gi sjansen. Og da mener jeg at media og alle andre forøvrig må akseptere det, og ikke minst ta utgangspunkt i det. Jeg er enig i at Rosenborg ikke har vært riktig så offensive som tidligere, men de har vært desto tryggere bakover. Hamrèn har nå fått tid til å forme Rosenborg på den måten han mener er den beste, og det må han vel strengt tatt få lov til å gjøre? Rosenborg visste utmerket godt at Hamrèn ikke stod for den samme spillestilen som Nils Arne, og det tror jeg er bare positivt for klubben. Selvfølgelig er det viktig med tradisjoner og kultur i en fotballklubb. Men den kulturen som er viktigst å beholde er vinnerkulturen, og da kan de hende at det må gå ut over noe annet. Jeg mener at Rosenborg fortsatt står for en angrepsvillig spillestil, men ikke i like stor grad som tidligere. Hvis Rosenborg skulle ende opp som seriemestere, noe jeg tror de gjør, vil ikke det være på bakgrunn av kynisme og defensiv organisering. Det vil være på bakgrunn av defensiv trygget, og en vilje til å angripe når sjansene byr seg. I gårsdagens kamp gikk ikke alt på skinner framover til en hver tid, men man så en vilje til å komme seg framover, og en innstilling om at de skal i angrep når de har ballen.

Hans