Foto: Einar Fredriksen

Som mange av dere sikkert har fått med dere er jeg Rosenborg-supporter. Og i den forbindelse er det en nytelse å følge Tippeligaen om dagen. Eller, det er egentlig ikke det. Etter dagens kamp mot Aalesund er det 10 poeng ned til nærmeste utfordrer. Luken kan bli redusert til 7 poeng i morgen. Men uansett. Det er langt ned. Roenborg har til nå ikke tapt en tellende fotballkamp i sesongen 2009. De ser bare sterkere og sterkere ut, og jeg, som mange andre, ser ingen klare utfordrere.

Men jeg skal ikke bruke dette innlegget til å snakke om hvor gode Rosenborg er. Eller til å komme med påstander om at de vinner både serie og cup. Selv om det ser veldig lovende ut. Så skal ikke jeg risikere å møte meg selv i en svingdør, som går i lysets hastighet uttpå høsten en gang. Foresten. Jeg møter heller den svingdøra. I stedet for å være like kjedelig som spillere og trenere som uttaler seg om fotball. Ja, det er viktig å ta en kamp av gangen. Ja, det er viktig å huske at det er en lang sesong. Ja, det er viktig å ikke ta av. For spillerne og trenerne. Men for oss supportere derimot, så er det lov å ta av. Derfor kommer jeg med følgende påstand. Rosenborg har sikret seriegullet, både i teori og praksis i midten av oktober. Noen uker senere sikres cup-gullet på Ullevaal. Og etter det gjenstår det fortsatt noen Europa-cup kamper. Det er ingen som er i nærheten av Rosenborg i år. Faktisk er det nesten litt kjedelig at dominansen er så total. Men den økonomiske baksmellen har nok truffet de fleste andre hardere enn de svarte og hvite fra Lerkendal. Det til tross for et budsjetert underskudd på titals millioner. Lenge leve egenkapital og oppsparte midler gjennom fantastiske år i Europa.

Men nå sporet jeg visst av alikevell. Som overskriften sier, så lønner det seg ikke alltid å være best. For de beste vises mye på tv, og det i beste sendetid. Rosenborg har til nå spilt 6 av 14 serierunder søndag klokken 20.00. 4 av disse 6 har vært hjemmekamper. De to siste hjemmekampene har vært henholdsvis en lørdagskamp klokken 20.00 og en kamp søndag klokken 18.00. En eneste hjemmekamp på det ”faste” kamptidspunktet. Søndag klokken 18.00 er fotballtid i Norge. Det har det vært i mange år. Og det er dette tidspunktet det er lettest å fylle stadion på. For barnefamilier, som det jo satses hardt på å trekke til stadion, er søndag klokken 18.00 et passe tidspunkt. Kampstart to timer senere derimot, det er for sent. Meg bekjent er det ganske normalt at barn legger seg før klokken 23.00, spesielt når de skal i på skolen dagen etter. Når kampen da er ferdig like før klokken 22, kan det fort bli i seineste laget før barnefamiliene er hjemme. Derfor er det mer passende å se kampen på tv, for så å hoppe rett i seng. Det igjen medfører et lavere tilskuertall på Lerkendal, og tapte inntekter. Selv om det gis en kompensasjon for tapte billettinntekter for ”hovedkampen,” så dekker ikke denne hele beløpet klubben taper. Så Rosenborg taper både stemning og kroner på å være norges beste fotballag.

Det som er bakgrunnen for at jeg tar opp dette problemet, er som jeg nevnte at tilskuersnittet til Rosenborg ser ut til å være i fritt fall. Forhåpentligvis har de i det minste husket fallskjermen, slik at det ikke daler like brutalt utover sommeren og høsten. Nå skal ikke jeg legge all skyld for det dalende tilskuertallet på tv-kamper. Ultradefensive motstandere og lite spenning i toppen må nok også ta litt av skylden. For det har vært mange kjedelige kamper på Lerkendal i år. Og det er ikke bare Rosenborg sin skyld. Rosenborg stanger, og stanger, og stanger. Uten å klare og bryte igjennom. Spill mot et mål i 85 av 90 minutter er ikke god underholdning, når det ikke blir mål ut av det. Heldigvis ser det ut til at det løsner mer og mer for hver runde. Og det å komme til Lerkendal for å forsvare seg til et poeng vil snart være umulig. Men det holder ikke alene at Rosenborg spiller feiende flott fotball, scorer mange mål og vinner kamper. Det må være andre lag som gjør det samme. Slik at det blir litt spenning. Uten spenningen er mye av underholdningsverdien tapt. Vi husker vel alle da Rosenborg var totalt overlegne på 90-tallet, og Tippeligaen bare var kjedelig? Alle visste før seriestart hvem som kom til å vinne. I år visste ikke alle det før seriestart. Men det ser ut til at alle vet det i dag. Jeg sier ikke at Rosenborg skal slippe seg ned og tape noen kamper for å skape spenning. Jeg sier heller ikke at Rosenborg kommer til å gå gjennom hele sesongen ubeseiret. Men når de leder med 10 poeng, eventuelt 7, etter 14 av 30 serierunder. Da kan fort mye av spenningen være tapt. Det vil da si at det blir mange ubetydelige seriekamper utover høsten. Og hvis det er noe som er uinteressant for mange, så er det ubetydelige seriekamper.

Folk strømmer ikke lenger til Lerkendal

For meg ser det ut til at Rosenborg taper penger på å være så overlegne som de er i dag. Budsjettsprekken blir nok enda større enn planlagt, da trønderne har budsjettert med 20.000 i snitt på Lerkendal. Men det snittet har røket for lenge siden. Mye av dette kan heldigvis reddes på spillersalg. Men selger de for mange spillere, selger de grunnlaget sitt for å lykkes i Europa der pengene ligger. Faktisk kan Rosenborg redde budsjettet gjennom å kvalifisere seg til gruppespillet i Europa League, og kanskje et spillersalg i tillegg. Men det er det ikke sikkert de kan gjøre hvert år. Det er ikke uten grunn at Rosenborg aldri budsjetterer med spill i Europacupene. Inntektene derfra er kun en bonus. Og denne bonusen kan i år bli livsviktig for å gå i null. Det koster å bli best. Men for Rosenborg har det i år nesten straffet seg i tillegg. De har rett og slett gjort det for lite spennende til at folk gidder å gå på kamp. Og når folk ikke går på kamp, men heller ser den hjemme. Da mister Rosenborg muligheten til å tjene penger på disse persoenene.

Hans

Foto: Ryu Voelkel

Gerrard er en av få spillere i dag med et hjerte for klubben sin

Bare du har nok. Det er sånn fotballen har blitt. At alt og alle kan kjøpes for penger. Til og med deler av sjelen kan kjøpes for penger i dagens fotball. Hvordan er det mulig tenker kanskje du da? Jo, det skal jeg si deg. Å selge stadionnavnet sitt, er for meg det samme som å selge sjelen. Eller som i Østerrike, der SV Austria Salzburg ble kjøpt opp av Red Bull, og klubben fikk navnet Red Bull Salzburg. Klubben fikk ny logo, der Red Bull oksen var en del av logoen, og draktene fikk Red Bull sine farger (Les mer om klubben her). Så ja, i fotball kan alt kjøpes for penger.

Det er vondt å innrømme det. Men i dag er det pengene som styrer alt i fotballen. Den stolte klubben Valencia er i økonomisk krise, og vurderer nå å selge navnet på sin ærverdige stadion, Mestalla. Valencia er den siste klubben i en lang rekke som har gjort det samme. Personlig syntes jeg det er en trist utvikling, men det er nå en gang sånn det har blitt. Ronaldo sin overgang til Real Madrid er et mer vanlig eksempel på at alt kan kjøpes for penger innen fotballen. Eller, vanlig er det vel kanskje ikke, overgangssummen skal tross alt ligge på omlag 830 millioner kroner. Men det jeg vil fram til er at spillerne farter rundt mellom klubber, og i det store og hele viser totalt mangel på klubbfølelse. Heldigvis finner vi fortsatt noen eksempler på spillere som bryr seg om klubben sin. Men hvem hadde vel for eksempel trodd at Sol Campbell skulle forlate Tottenham til fordel for ærkerivalen Arsenal? Kan nevne mange eksempler, men holder meg til et.

Jeg har ingen store problemer med at spillere vandrer mellom klubber som nomader, det har blitt for vanlig til at jeg kan ha et problem med det. Det hadde nemlig tappet alt for mye energi om jeg skulle brukt all min tid på å bry meg om det. Definisjon på nomade: ”Nomader eller nomadisme er en betegnelse som beskriver folkegrupper som flytter fra sted til sted, uten å ha et fast bosted. Man skiller gjerne mellom nomader som følger stammens beitedyr etter hvert som de skifter beiteplass, og nomader som flytter fra sted til sted for å selge varer.” Fotballspillere kan vel sies å falle inn under den andre kategorien. De flytter fra sted til sted for å selge varer. Og en fotballspillers vare er hans egne prestasjoner på banen. Forøvrig så selger mange spillere den varen dyrt. I mange situasjoner i overkant dyrt mener jeg. Men så lenge markedet (klubbene) er villige til å betale det, så er ikke det et problem for spillerne. De går tross alt bare til den klubben som betaler mest.

Men noe jeg derimot har et problem med, er salg av sjelen sin, (stadionavn, klubbnavn, draktfarger osv). Det er en uting. Hvor vil du helst dra på fotballkamp? Til en stadion som heter Komplett.no Arena eller Storstadion? Jeg skjønner at alle sikkert ikke er enig med meg her. Men den dagen St. James’ Park blir omdøpt til Northern Rock Stadium vil for meg være en like trist dag, som den dagen klubben rykket ned. Det ser ikke akkurat ut til at dette vil skje med det første, men hvem vet? Selvfølgelig må enkelte klubber gjøre noe for å finansiere sitt nye stadion, men å selge navnet må være absolutt siste utveg. For meg er det viktig at fotballen kan ta vare på og beholde de tradisjonene som finnes. Og da er for eksempel stadionnavnet en del av det. At enkelte, eller kanskje også ganske mange ser på dette som bagateller har jeg forståelse for. Men for meg er dette en prinsippsak.

Når det gjelder det å selge draktfarger, og ikke minst klubbnavn og logo? Det burde nesten være unødvendig å kommentere. Men du skal få min mening. LATTERLIG. Jeg skjønner ikke at store selskaper tar sjansen på det. Et så dypt innhogg i en klubbs sjel tror jeg er livsfarlig for klubbens framtid. Supporterne er klubbens viktigste støttespillere og kunder. Og hvis det er noen du ikke kødder med, så er det supporterne dine. Mister du supporterne dine er du på god veg mot avgrunnen. En markedsundersøkelse som ble gjort her til lands viste det at mange reiser på fotballkamp for å oppleve stemningen. Men hvis denne stemningen ikke eksisterer, hvorfor skulle de da ta turen til stadion? Mange nordmenn reiser hvert eneste år til England for å se sitt favorittlag live. Hovedgrunnen er jo det at du vil oppleve stemningen som er på for eksempel Anfield, Old Trafford og St. James’ Park. Skulle du bare sett selve kampen kunne du jo likegodt holdt deg i sofaen hjemme. Men du vil oppleve den beryktede stemningen. Så, hva hvis du da som eier kommer på kant med supporterne, og de ikke møter opp? Ta for eksempel Wimbledon. Der køddet Røkke og Gjelsten med supporterne. Hva skjedde? Jo, supporterne sluttet å komme på kamp, og vips hadde laget fått navnet Milton Keynes Dons og stod uten supporterne. Supporterne? De startet opp igjen AFC Wimbledon og spiller i dag tre nivåer under Milton Keynes. Tidligere i vår fikk også AFC Wimbledon rettighetene til alle pokaler og trofèer som Wimbledon FC vant.

Foto: Pizza Pepe

Så du kødder ikke med sjela til en fotballklubb. Gjør du det legger du deg ut med supporterne. Legger du deg ut med supporterne er veien til nederlag kort. Kanskje ikke alt virkelig kan kjøpes for penger alikevel? Nei, supporterne får du aldri kjøpt. Derfor får du aldri kjøpt det viktigste av alt i en fotballklubb. Spillere kommer og går. Trenere kommer og går. Klubben rykker ned, og så opp igjen. Men hvem er der hele tiden? Jo, det er supporterne.

Hans

Foto: Einar Fredriksen

I disse nedgangstider, der det negative fokuset på Tippeligaen etter mitt syn har vært enorm, har det endelig kommet en gladnyhet. Selvfølgelig blir ikke denne gladnyheten omtalt nesten i det hele tatt. Det er Aftenposten som forteller oss at et norsk lag har nest flest tilskuere i snitt i Norden. Rosenborg har bare FC København foran seg på listen. Og klubben fra hovedstaden i Danmark har ikke mer enn 1726 tilskuere mer i snitt enn trønderne.

Listen aftenposten pressenterer har tatt for seg tilskuertallene i Norge, Danmark og Sverige. Og vi nordmenn kommer ikke så aller verst ut sånn jeg ser det. Selv om vi har hatt en nedgang i tilskuertallene, så er fortsatt norske arenaer godt besøk om vi skal sammenligne oss med våre naboer. Vi er tross alt det landet med lavets innbyggertall av de tre nordiske med våre 4.8 millioner innbyggere. Svenskene har flest innbyggere med sine 9 millioner, mens danskene har 5.5 millioner. I snitt har Tippeligaen så langt 9051 besøkende hver runde. Superligaen i Danmark har 8711 i snitt. Og Allsvenskan har 8382 i snitt. Det vil altså si, at vi som det minste landet i antall innbyggere, har det høyeste tilskuersnittet. Så interessen for Tippeligaen er stor. Selv om den til nå er litt lavere enn den var i fjor. Jeg skal ikke bruke dette innlegget på å se på hvorfor tilskuertallene i Norge har falt. Det har jeg gjort før, og det kan du lese her. I dag skal jeg heller skryte litt av de norske klubbene som klarer å trekke såpass bra med folk på kampene. Og Rosenborg skal ha litt ekstra skryt. Rosenborg som kommer fra en by med like under 170 000 innbyggere har i år 17. 511 tilskuere i snitt. Til sammenligning kommer FC København fra en by med ca 500.000 innbyggere. De tre andre på topp 5 på listen er Brøndby (16.981), AIK (16.848) og Malmö FF (16.229). Disse tre klubbene kommer alle fra langt større byer enn Trondheim. Så interessen rundt Rosenborg er i nordisk, og også internasjonal sammenheng stor. Men det er ikke bare Rosenborg man kan si det om. Egentlig kan man si det om hele Tippeligaen hvis man tar innbyggertallene i betraktning.

Så ja, vi har sett en nedgang i snittet i år. Men hva annet kan man forvente når man utvider serien med to lag? Sammenlignet med det fallet svenskene opplevde ved utvidelsen er det ikke store forandringere i Norge. I fjor var snittet 9812, mens det til nå i år er 9051. Altså er det 761 personer ferre i snitt som tar turen på Tippeligakamp. Hvis jeg da tar utgangspunkt i at disse personene i snitt la igjen 300 kr i billettkassa og kioskkassa på stadion er det et tap på 228.300 kr pr kamp for klubbene. Selvfølgelig er dette et formidabelt tap økonomisk, da dette blir i overkant av 3,4 millioner i løpet av sesongen. For noen klubber vil jo tapet være større, for andre mindre. Dette er jo tross alt gjennomsnittet. Men med litt mer fornuft i lønnsforhandlingene, og et snev av fornuft når nye spillere skal kjøpes, er disse kronene fort spart inn. For all del. Jeg sier ikke at utviklingen er positiv, og at klubbene ikke skal ta det på alvor. Men jeg syntes kanskje problemet har blitt blåst opp vel mye. Skal jo heller ikke se bort i fra at ettersom klubber som Brann og Vålerenga ser ut til å begynne å prestere bedre, så vil snittet øke også. Det er jo tross alt en god del medgangssupportere der ute. For eksempel hadde Vålerenga et snitt på 15.658 i gullsesongen 2005. Året etter hadde snittet falt til 13.871. Brann hadde 17.225 i sin gullsesong 2007, mens det i 2008 hadde falt til 16.954. Det er ikke store forskjeller, men det er med på å påvirke tallene. Hvis disse to skulle fortsette å prestere bra, og henge seg på i gullkampen kan årets snitt ende opp i nærheten av fjoråret. Og om så skulle skje hadde det vært en større overaskelse enn om snittet skulle falle. Man kan også se en positiv utvikling på Tippeligaarenaene. De første oppslagene om dårlige tilskuertall kom tidlig, og siden den gang har besøkstallene bare økt jevnt og trutt. I begynnelsen av mai lå snittet på ca. 8500, mens det i dag er oppe i 9051. Det har altså økt med 500 personer i snitt bare på noen uker. Jeg tror Tippeligaen til slutt vil ende opp på mellom 9000 og 9800 i snitt. Og da har ikke nedgangen vært stor. I og med at serien i år begynte så tidlig så var ikke folk helt klar for å gå på fotballkamp. Men ettersom rundene går så kommer det fler og fler. Hvis vi i tillegg skulle være heldige å få en spennende serieinnspurt vil interessen øke ytteligere.

Så selv om det stort sett har vært negativt fokus på tilskuertallene i Tippeligaen, så er ikke tingenes tilstand så helt forferdelig. En nedgang på i underkant av 800 personer etter utvidelsen er ikke like drastisk som mange hadde trodd. Personlig gir jeg ligaen et par måneder til før jeg begynner å trekke alt for mange konklusjoner. Men pr. dags dato ser jeg lysere på det enn mange andre.

Hans