Jeg har tidligere skrevet om sviktende stemning på engelske arenaer, og jeg har også skrevet om hva underholdningsverdi kan være for folk. Nå skal jeg tilbake til norsk fotball, og jeg skal ta for meg sviktende tilskuertall på norske arenaer til nå sesongen 2009. Det er mange grunner, og vanskelig å vite hva som eksakt er grunnen, men jeg skal gå gjennom en del ting som jeg tror har påvirket tilskuertallene i negativ retning.

Utvidelsen til 16-lagsserien har fått noe av skylden til de lave tilskuertallene i årets serie. Dette fordi man ser til Sverige, der det samme skjedde da de utvidet fra 14 til 16 lag. Men dette er for meg ikke god nok grunn så tidlig i sesongen. For meg er det eneste fornuftige argumentet med at en utvidelse fører til lavere tall, at det blir flere uinteressante kamper utover høsten da det vil være et midtsjikte av klubber uten noe å spille for. Så tidlig i sesong bør ikke dette ha all verden å si. Nei, det er nok andre ting som må ta på seg like mye av skylden, og da er det første som melder seg i hodet mitt medieavtalen. Finanskrisen har helt sikkert gjort sitt med folks økonomi, arbeidsledigheten har økt, og folk har mindre penger å rutte med. Det at folk har mindre penger å bruke på ”underholdning” slår selvfølgelig negativt ut for de som selger underholdning for den høyeste prisen. Meg bekjent er det billigste sesongkortet på Lerkendal på 1300 kr (tar forbehold om at dette ikke er helt nøyaktig, men er ikke langt unna), og det er adskillig dyrere enn hva TV2, VG osv kan tilby. For 500 kr får du tilgang til alle kamper i Tippeligaen hele sesongen. Hvis det da er tre stykker i familien som har hatt sesongkort på Lerkendal kan de spare 3400 kr i året på å ikke gå på Lerkendal, men i stede se kampene fra stua. Og de 3400 kr er billettene alene, da har jeg ikke tatt med transport til og fra stadion. For en familie som må spare inn på alle områder kan dette være en lønnsom løsning. Jeg vet ikke hvor mange dette gjelder, men noen er det helt sikkert.

Videre kan man se på at den positive vinden fotballen i Norge har vært inne i de siste 5-10 årene nå har roet seg litt. Tidligere sesonger har media brukt masse tid før sesongen starter på å snakke varmt om fotballen. De har sett fram til nye profiler i Tippeligaen, de har sett fram til en jevn serie med mange medaljekandidater og generelt sett på veldig mange positive sider. Før årets sesongåpning gikk veldig mye tid og spalteplass med til å se på alt det negative. Media fokuserte på at det var få nye profiler, at økonomien til klubbene merket finanskrisa på alle måter og at sesongkortsalget har gått tregt. I stede for å som jeg sier ”hause opp” Tippeligaen, har de snakket negativt om den. Det kan gjøre at folk ikke ser fram til å gå på kamp på samme måte som før. For medias påvirkningskraft er definitivt stor. Når media snakker negativt om norsk fotball, så tenker folk negativt om den.

Jeg vil også se litt på kamptidspunktene. Personlig tror jeg ikke dette er noe som har veldig mye å si for så veldig mange, men det er en faktor. Pr dags dato spilles det Tippeligakamper lørdag ettermiddag, til to tidspunkter søndag, og en kamp hver mandag. Hvertfall er det utgangspunktet. Her er det ikke tatt høyde for at kamper er flyttet til midtuka av diverse grunner. For eksempel spilles Lyn-Rosenborg  kl 21.15 en onsdag kveld i en midtukerunde i Tippeligaen. Det er ikke akkurat et tidspunkt som passer barnefamiliene veldig godt. Og barnefamilier har blitt mer og mer vanlig på norske tribuner de siste årene. Norske fotballtilskuere er vant til å gå på kamp kl. 18.00 på søndag, og etter noen år med en fast ”hovedkamp” kl 20.00 på søndag har også dette blitt et akseptert tidspunkt. Men kampene på mandager og lørdag ettermiddag har ikke falt helt i smak hos det norske folk. Jeg skjønner at NFF må akseptere at det spilles kamper til flere tidspunkter når de velger å selge fotballen til så mange forskjellige aktører, men det får de også svi for. Kamper flyttes bare noen uker i forkant, og kampene flyttes da så godt som alltid til et mindre gunstig tidspunkt for tilskuerne på stadion.

Vi så jo også en oppsving i tilskuertallene da de nye stadionene i Norge reiste seg. Det ble mer behagelig for folk å gå på kamp, og det er definitvt avgjørende for mange at de kan SITTE under tak å se på fotball. Er ikke alltid det er like fristende å gå på kamp i 4 grader og regnvær hvis du i tillegg må stå. Nå har sittetribunene sin levetid på norske arenaer blitt noen år, og dette er noe folk nå bare forventer. Det er ikke like spennende å gå på stadion lenger, for den er ikke ny, den begynner å bli noen år gammel, og er ikke like fin og urørt som tidligere. Stadionutbyggingene var et kjempeløft for fotballen, og de fleste klubber som bygde nytt merket året etter at det kom fler på kamp. Nå har ikke klubbene lenger en ny stadion å friste med, og det er ikke like behagelig for folk å sitte på en plaststol lenger. En plaststol var tross alt en stor forbedring fra å stå.

De siste årene har heller ingen norske lag hevdet seg nevneverdig internasjonale kamper. Landslaget har prestert dårlig og fått mye negativ omtale, forøvrig vel frotjent,  og det har blitt stilt mange spørsmål om kvalititeten på norsk fotball. Norsk fotball er langt i fra den beste i verden, men Rosenborg har spilt Champions League, og hatt noen prestasjoner der som har fått oss til å tro noe annet. Også andre norske lag har prestert greit i Europa, blant annet i UEFA-cupen. Men i fjor hadde vi ingen lag i Champions League, og ingen som hevdet seg nevneverdig i UEFA-cupen. Når i tilegg landslaget da går fra å delta i 3 av 4 mesterskap i perioden 1994-2000 til å ikke delta i noen av de neste 4 mesterskapene etter det er det langt mellom de gode prestasjonene internasjonalt.

Det er fortsatt tidlig i sesongen, men tendensen er ganske klar. For at snittet i år skal ende opp i nærheten av fjorårets (9.8000) må det i snitt komme ca 10.000 tilskuere på alle de gjenstående kampene. Historisk sett har tilskuertallene variert noe, og det er ikke sikkert det er grunn til panikk enda, men det er verdt å merke seg at det er en nedgang. Klubbene bør ta tak i dette hvis de ønsker at trenden skal snu, men de fleste av punktene jeg har sett på er ting klubbene ikke har hærsker over. Dessuten har jo utallige forsøk på trekke folk til kamp vært heller misslykket. Bengt Eriksen har mange gode poenger i sin blogg om samme tema.

Jeg har nå tatt for meg en del punkter som jeg tror tilsammen har hatt mye å si, men hvis du har andre meninger, eller bare rett og slett er enig med meg, så er komentarfeltet under til din disposisjon.

Hans